Johan Randulf Bull

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Johan Randulf Bull
Johan Randulf Bull by Jacob Munch.png
Født29. april 1749
Steinkjer
Død28. februar 1829 (79 år)
Larvik
Søsken Johan Lausen Bull
Barn Georg Jacob Bull
Utdannet ved Københavns Universitet
Yrke Dommer, Høyesterettsjustitiarius (1814–1827)
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Kongelige Norske Videnskabers Selskab
Utmerkelser Ridder av Dannebrogordenen, Nordstjerneordenen
Gravplate ved Larvik kirke

Johan Randulf Bull (født 29. april 1749 i Stod, Nord-Trøndelag, død 28. februar 1829 i Larvik) var Norges første høyesterettsjustitiarius.[1] Han ble utnevnt i 1814, men startet virket først i 1815 samtidig som Høyesterett startet sin virksomhet.

Johan Randulf Bull var av trønderslekten Bull og sønn av Jørgen Andreas Bull og Dorothea Catharina Wandal Randulf (forøvrig oldeforeldre til fiolinisten Ole Bull). Han giftet seg den 19. april 1782 med Mette Johanne Colbjørnsen. Sønnen Georg Jacob Bull ble landets 4. utnevnte høyesterettsjustitiarius. J. R. Bull og sønnen Georg Jacob bodde i Storgata i Larvik i 1820-årene – i en gård som stod på tomta til dagens gamle post- og telegrafbygg (vis-à-vis jernbanestasjonen). Gården var på dette tidspunktet eid av den svenske stat – kong Carl Johan bodde forøvrig her under sitt besøk i Larvik i 1815.

Johan Herman Wessels utsagn «det skal kule til en trønder» var myntet på Bull. De var begge medlemmer av Det Norske Selskab i København.

Han var storebror til magistratspresident Johan Lausen Bull (1751–1817).

Referanser[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Nytt embete 
Høyesterettsjustitiarius
(1814–1827)
Etterfølger:
 Christian Magnus Falsen