Johan Moses Møller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Johan Moses Møller
Født5. februar 1832
Trondhjem
Død31. oktober 1919 (87 år)
Kristiania
Beskjeftigelse Handelsmann, politiker
Parti Høyre
Nasjonalitet Norge
Osens ordfører
1892–1893; 1896–1901
Bjørnørs ordfører
1884–1885; 1890–1891
Stortingsrepresentant
1877–1879
ValgkretsSøndre Trondhjems amt
VaramannJohan Richter (1879)

Johan Moses Møller (født 5. februar 1832 i Trondhjem, død 31. oktober 1919 i Kristiania) var en norsk handelsmann og politiker (H). Han var stortingsmann for Søndre Trondhjems amt (Sør-Trøndelag) fra 1877 til 1879.

Han var sønn av døveskolelærer Peter Christian Møller og hustru Beate Marie Worm Sivertsen. Faren underviste ved døveskolen som farbroren Andreas Christian Møller drev i Trondhjem. A.C. Møller skole bærer fortsatt hans navn.[1][2][3]

Møller kom til Bjørnør i 1852, 20 år gammel, som bestyrer av landhandelen på Kråkøya. I 1837 kjøpte han handelsstedet Ramsøya i Bjørnør med fiskehandel, dampskipsekspedisjon, poståpneri og gårdsbruk. Han hadde egne fartøyer som fraktet fisk fra Nord-Norge til Ramsøya, hvor den ble tilvirket som klippfisk.[1][2][3]

Han giftet seg i 1864 med Julie Fredrikke Brun, datter av sjømann Johannes Finne Brun og hustru Marit Jørgensdatter Øyen.[1][4] Hennes farfar var sogneprest og stortingsmann Svend Busch Brun.[3] De fikk åtte barn, som alle vokste opp. Fra tidligere hadde han også tre barn født utenfor ekteskap.[1]

Møller var medlem av herredsstyret i Bjørnør, deretter i Osen etter herredsdelingen, i over 30 år. Han var ordfører i Bjørnør 1884–1885 og 1890–1891 samt ordfører i Osen 1892–1893 og 1896–1901. Møller var valgmann for Bjørnør ved stortingsvalgene i 1865, 1873, 1876, 1879 og 1891, som høyremann.[1][5] Han ble selv valgt til stortingsmann for perioden 1877–1879 og satt i Stortingets næringskomité, men ble fritatt fra å møte under 1879-sesjonen av hensyn til forretninger, og lot Johan Richter ta sete for seg.[3][6][7]

I 1884 etablerte han også en havariforretning, hvor han hadde agentur for et titall norske og utenlandske sjøforsikringsselskaper langs kysten mellom Stad og Murmansk. Møller fortsatte denne forretningen etter at han solgte handelsstedet på Ramsøya og flyttet tilbake til Trondhjem i 1909. Han utførte sitt siste havarioppgjør et par år før sin død i 1919.[1][2][8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Brattgjerd, Sigurd (1993). Bjørnørfolket. Gårds- og slektshistorie for Bjørnør. Osen, bind I. Bjørnør bygdeboknemnd. s. 408–410. ISBN 82-992891-0-6. 
  2. ^ a b c «Moses Møller …». Trondhjems Adresseavis: 3. 5. februar 1919. 
  3. ^ a b c d Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 1, del 2: Biografier L–Ø samt tillæg. Kristiania. s. 621. 
  4. ^ «Ministerialbok for Bakklandet (Bakke) prestegjeld 1861–1865 (1601M1)». Digitalarkivet. Besøkt 17. juni 2018. 
  5. ^ Utheim, John (1892). Oversigt over Valgmands- og Storthingsvalgene 1891. Kristiania: Steenske bogtrykkeri. s. 50. 
  6. ^ Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 2, del 1: De enkelte storting og statsraader 1814–1885. Kristiania. s. 407–408. 
  7. ^ Biografisk informasjon om Johan Moses Møller NSD Norsk senter for forskningsdatas politikerarkiv
  8. ^ Fra Trondhjems næringsliv 1914. Trondhjem: Aktietrykkeriets forlag. 1914. s. 47.