Eivind Heiberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eivind Heiberg
Eivind Heiberg.jpg
Født29. november 1870
Død2. november 1939 (68 år)
GravlagtVestre gravlund
Yrke Ingeniør
NasjonalitetNorge
Utmerkelser Kommandør av Dannebrogordenen, kommandør av St. Olavs Orden

Eivind Heiberg (født 29. november 1870 i Kristiania, død 2. november 1939 i Oslo) var formann i Norsk Arbeidsgiverforening 1912–1917 og generaldirektør for Norges Statsbaner 1924–38.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Eivind Heibergs foreldre var oberst Axel Wulfsberg Heiberg (1832–1904) og Emma Sejersted (1840–1930). Heiberg tok utdannelse som ingeniør; han ble uteksaminert på maskinlinjen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1890.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han arbeidet som tegner og konstruktør i Norges statsbaner fra 1890 til 1899.

Etter årene i NSB ble han administrerende direktør i Skabo jernbanevognfabrik. I de 25 årene han ledet denne fabrikken klarte han å bringe bedriften videre. Etterhvert ble den landets ledende produsent av passasjervogner og sporvogner, og 1911 leverte fabrikken landets første norskbygde trolleybuss. Utover i 1920-årene utgjorde karosseribygging til busser og lastebiler en stadig større andel av fabrikkens produkter.

Heiberg gikk tilbake til NSB i 1924 som generaldirektør og holdt den stillingen frem til sin avgang i 1938.[2] Heibergs tid som leder av NSB kom til å bli svært vanskelig. 1920- og 1930-årene var en tid preget av økonomisk stagnasjon. Busser og lastebiler ble etterhvert en alvorlig konkurrent til jernbanen, som i flere år slet med kontinuerlig inntektssvikt. For første gang måtte NSB legge ned jernbanestrekninger. Trafikken på de nybygde banene ble heller ikke slik som prognosene tilsa. Fra 1924 til 1933 sank NSBs inntekter fra 103 til 64 millioner. Eivind Heiberg fikk derfor ikke noe godt ettermæle for sin ledelse av NSB.

Han var ellers formann i Norges Standardiseringsforbund 1924-34.

Heiberg var gift med Gudrun Møller, datter av ordfører og stortingsrepresentant Johan Moses Møller. Han er farbror til Edvard Heiberg og Bernt Heiberg, farfar til Karin Stoltenberg og oldefar til Jens Stoltenberg.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Heiberg ble i 1934 gjort til kommandør av St. Olavs Orden «for embetsfortjeneste og fortjenester av Norges Standariseringsforbund».[3]

Heiberg var også innehaver av Dannebrogordenen, Finlands hvite roses orden og Nordstjerneordenen.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Eivind Heiberg i Norsk biografisk leksikon
  2. ^ Heiberg, G.F. (1942). Slekten Heiberg. Cammermeyer. s. 120. 
  3. ^ a b Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 134.