Johan Fillinger
| Johan Fillinger | |||
|---|---|---|---|
| Født | 29. juli 1918[1][2] Oslo[1] | ||
| Død | 27. mai 1996[3][2] (77 år) Oslo[3] | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, oversetter, sceneinstruktør | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| IMDb | IMDb | ||
Johan Fillinger (1918–1996) var en norsk skuespiller og regissør som hadde sitt hovedvirke på teaterscenen. Han tilbrakte mye av yrkeskarrieren i London. I tillegg bodde og virket han en periode i USA.
Fillinger begynte sin kunstnerkarriere som elev ved Trøndelag Teater, var deretter ved Chat Noir, Oslo Nye Teater og Studioteatret. Han flyttet til New York i 1954 og arbeidet med oppsetninger Off-Broadway. Han var også programdirektør for den europeiske avdelingen av Voice of America. Fra 1957 oppholdt han seg i Hollywood ved MGM og Walt Disney Productions i noen år. Som sceneinstruktør arbeidet han fra 1960 i Detroit, Oklahoma og Off Broadway, der han satte opp stykker av Ibsen, Strindberg og O'Neill. I 1964 flyttet han til London for å arbeide som pedagog og instruktør ved RADA og Webber Douglas Academy of Dramatic Arts. Han gjestet forskjellige steder og var fast instruktør ved Young Vic.[4] Han hadde også oppdrag i Norge og jobbet som oversetter og delvis som regissør ved Nationaltheatret på 1970- og 1980-tallet.[5] Sammen med Ole Paus oversatte han musikalen The Rocky Horror Show til norsk, som hadde premiere i 1977. Sangene ble også utgitt på LP-plate. Sammen med Anders Hatlo oversatte han musikalen Bloody Mary, som hadde premiere på Chat Noir i 1979. Han flyttet tilbake til Norge i 1988. I 1995 var han dramaansvarlig for stykket Den evige ektemann. Stykket gikk på Intimteatret og hadde Per Chr. Ellefsen og Sven Nordin i hovedrollene. Fillinger jobbet også med norske hørespill.[6]
Fillinger var sønn av Karl Josef Fillinger (født 1890 i Bærum), og Solveig (født Hegle i 1896 i Steinkjer). Han var bror av Per Andreas Fillinger (1920–1942) som ble henrettet av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig.[7] Han var ugift og hadde ingen barn.[8]
Han døde i 1996 av lungeemfysem, etter å ha slitt i en lengre periode med sykdommen.[8]
Film og TV[rediger | rediger kilde]
- 1951: Storfolk og småfolk (Pikens kvaler)
- 1976: Helmer & Sigurdson – Farlig yrke (psykiater) (TV-serie)
- 1977: Helmer & Sigurdson – Solospill (Herman Larang) (TV-serie)
- 1978: Olsenbanden + Data-Harry sprenger verdensbanken (Justisministeren)
- 1984: Men Olsenbanden var ikke død (Kunsthandler)
- 1986: Blackout (Riksadvokaten)
- 1982: Ta den ring – (Alberto Marco) (TV-serie)
- 1981: Fleksnes – Episoden På topp-planet (presten) (TV-serie)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norsk Telegrambyrå, utgitt 9. juli 1993, besøkt 16. juli 2021, «Skuespiller, instruktør, oversetter Johan Fillinger, Skovveien 7, 0257 Oslo, er 75 år 29. juli. Johan Fillinger er født i Oslo»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Internet Broadway Database, Internet Broadway Database person-ID 9891, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Aftenposten, utgitt 30. mai 1996, besøkt 16. juli 2021, «... Johan Fillinger dode i dag. Oslo, 27. mai 1996.»[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Dagens navn». Aftenposten. 29. juli 1993.
- ^ «JOHAN FILLINGER | Nationaltheatrets forestillingsarkiv». forest.nationaltheatret.no. Besøkt 20. april 2020.
- ^ «Johan Fillinger». Hørespilldatabase. Besøkt 20. april 2020.
- ^ Våre falne. Grøndahl. 1949. s. 593.
- ^ a b Aftenposten morgen - Sin egen teaterherre (nekrolog) (4.6.1996, s.20)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Johan Fillinger i Scenewebarkivet
- (en) Johan Fillinger på Internet Movie Database
- (no) Johan Fillinger hos Sceneweb
- (en) Johan Fillinger hos Internet Broadway Database