Jevgenij Zamjatin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Portrett av Jevgenij Zamjatin, på en tegning av Boris Kustodjev fra 1923

Jevgenij Ivanovitsj Zamjatin (Evgenij Zamjatin, Eugen Samjatin) (russisk: Евгений Иванович Замятин; født 20. januarjul./ 1. februar 1884greg. i Lebedjan, død 10. mars 1937 i Paris) var en russisk forfatter som er mest kjent for romanen Vi, en dystopisk satire som var noe av inspirasjonen bak George Orwells 1984 og angivelig også Aldous Huxleys Vidunderlige nye verden. Som så mange andre støttet han oktoberrevolusjonen, men kom senere i unåde hos det nye regimet på grunn av den brysomme litteraturen hans.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Foto fra 1919

Jevgenij Zamjatin ble født i Lebedjan i guvernementet Tambov, 300 km (300 000 m) sør for Moskva. Hans far var russisk-ortodoks prest, og noren var musiker. I et essay fra 1922 minnes Zamjatin: «Du vil se et meget ensomt barn, uten jevnaldrende kamerater , op magen, over en bok, eller under pianoet, der moren spiller Chopin[1]

Han kan ha hatt synestesi ettersom han gav bokstaver og lyder kvaliteter. For eksempel oppfattet han bokstaven "Л" (L) med kvalitet som blek, kald og lyseblå.[2]

Under studiene til skipsingeniør i Sankt Petersburg sluttet han seg bolsjevikene. Han arbeidet også med marinteknikk før hobbyen med å skrive skjønnlitteratur ble fulltidsgeskjeften. Han agiterte for Partiet, var med på å organisere oppstanden på panserkrysseren Potemkin, og vendte etter februarrevolusjonen i 1917 tilbake fra landflyktighet i England - der han hadde bygs skip og forfattet - og deltok så under Oktoberrevolusjonen.

Om forfatterskapet[rediger | rediger kilde]

Etter revolusjonen fikk han nye erfaringer og tanker om den samfunnsutvikling som da fant sted, og reagerte mot den nye voldens realitet, og fornektelsen av det menneskelige sjelsliv.[3] I 1920 beskrev han i romanen Vi (russisk: Мы) et fiktivt selskap hvori enhver individualitet ble undertrykket. Zamjatin pådro seg på grunn av den indirekten kritikk han forøvet mot det sovjetiske selskap som var under oppbyning myndighetenes misbilligelse, og ble ilagt skriveforbud.

Romanen Vi ble i 1924/25 utfitt på forskjellige språk utenlands. Det varte helt til 1988 før den utkom på russisk i fullstendig form i Sovjetunionen.

Ved siden av Vi utgav Zamjatin også endel eventyr. Tidlig på 1920-tallet hadde avslått en mulighet til å reise i eksil - utreisevisumet som forelå, ville han ikke benytte seg av.

I 1929, etter å ha blitt gjenstand for brutal hets, forlot Zamjatin det sovjetiske forfatterforbund. I 1931 fikk han etter Maxim Gorkis hjelp tillatelse fra Josef Stalin til å emigrere til Frankrike.

Zamjatin beholdt sitt sovetiske statsborgerskap livet ut. Han døde i 1937 i Paris og ble begravet på kirkegården i Thiais.

Innvirkning på andre forfattere[rediger | rediger kilde]

evgenij Zamjatins Vi har gitt impulser som kan gjenkjennes i verker som Vidunderlige nye verden av Aldous Huxley, 1984 av George Orwell, Nein – Die Welt der Angeklagten av Walter Jens og delvis Fahrenheit 451 av Ray Bradbury.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Один (1908)
  • Девушка (1911)
  • Уездное (1912)
  • На куличках (1913)
  • Алатырь (1914)
  • Студенческий сынок (1914)
  • Правда истинная (1914)
  • О святом грехе Зеницы-девы (1916)
  • Картинки (1916)
  • Мученица науки (1916)
  • Глаза (1917)
  • Островитяне (1917)
  • Пещера (1920)
  • О блаженном старце Памве Нересте… (1920)
  • Ловец человеков (1921)
  • Мы (1921)
  • Я боюсь (1921)
  • Арапы (1922)
  • Русь (1923)
  • Видение (1924)
  • Буриме (1924)
  • О чуде, происшедшем в Пепельную Среду… (1924)
  • Краткая история литературы от основания и до сего дня (1924)
  • Десятиминутная драма (1925)
  • Икс (1926)
  • Слово предоставляется товарищу Чурыгину (1927)
  • Ела (1928)
  • Наводнение (1929)
  • Мученики науки (1929)
  • Эпитафии 1929 года (1929)
  • Часы (1934)
  • Лев (1935)
  • Бич Божий (1935)
  • Встреча (1935)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gabriele Leech-Anspach: Evgenij Zamjatin. Häretiker im Namen des Menschen. Harrassowitz, Wiesbaden 1976, ISBN 3-447-01710-4.
  • Leonore Scheffler: Evgenij Zamjatin. Sein Weltbild und seine literarische Thematik (= Bausteine zur Geschichte der Literatur bei den Slaven. Bd. 20). Böhlau, Köln u. a. 1984, ISBN 3-412-06783-0 (Zugleich: Tübingen, Univ., Habil.-Schr., 1983).
  • Wolf Schmid: Ornamentales Erzählen in der russischen Moderne. ČechovBabel – Zamjatin (= Slavische Literaturen. Bd. 2). Lang Frankfurt am Main u. a. 1992, ISBN 3-631-44242-4.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ A Soviet Heretic: Essays by Yevgeny Zamyatin,Edited and translated by Mirra Ginsburg, University of Chicago Press 1970. s. 3.
  2. ^ Introduction to Randall's translation of We.
  3. ^ Wolfgang Kasack: Russische Autoren in Einzelporträts (= Reclams Universal-Bibliothek. Nr. 9322). Reclam, Stuttgart 1994, ISBN 3-15-009322-8, s. 318.