Jeremy Thorpe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jeremy Thorpe
FødtJohn Jeremy Thorpe
29. apr. 1929[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
South Kensington
Død4. des. 2014[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (85 år)
Stor-London[5]
BeskjeftigelsePolitiker, skrankeadvokat Rediger på Wikidata
Embete
  • Leader of the Liberal Party (1967–1976)
  • Medlem av Det kongelige råd (1967–)
  • member of the 47th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 47. parlament, North Devon, 1974–1979)
  • member of the 46th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 46. parlament, North Devon, 1974–1974)
  • member of the 45th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 45. parlament, North Devon, 1970–1974)
  • member of the 44th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 44. parlament, North Devon, 1966–1970)
  • member of the 43rd Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 43. parlament, North Devon, 1964–1966)
  • member of the 42nd Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 42. parlament, North Devon, 1959–1964)
  • varamedlem i Europarådets parlamentariske forsamling (1960–1962) Rediger på Wikidata
Utdannet vedEton College (19431947)[6]
Trinity College (19481952) (studieretning: juss)[6]
Rectory School (19401943)[6]
EktefelleCaroline Allpass (19681970)[7][6][8]
Marion Stein (19732014)[9][6][8]
FarJohn Henry Thorpe[10]
MorUrsula Norton-Griffiths[10]
BarnRupert Thorpe[10]
PartiDet liberale parti (–1988)
Liberaldemokratene (1988–)
NasjonalitetStorbritannia

Jeremy Thorpe (født 29. april 1929 i London, død 4. desember 2014 samme sted) var en britisk politiker.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Thorpes far, John Henry Thorpe, var advokat og politiker og konservativ parlamentsmedlem for Manchester Rusholme mellom 1919 og 1923. Hans mor, Ursula, født Norton-Griffiths, var datter til en annen konservativ parlamentariker, sir John Norton-Griffiths, allment kjent som «Empire Jack» på grunn av lidenskapelig imperialisme.

Hans oppvekst var privilegert og skjermet, med barnepiker frem tll 1935 da han begynte i Wagners day school i Queens Gate. Han ble en dyktig fiolinist og fikk ofte spille på skolekonserter. Selv om faren ikke lenger satt i parlamentet hadde han fortsatt mange av sine politiske kontakter, og ledende politikere var ofte på besøk i Thorpes hjem. Den tidligere statsminister David Lloyd George ble som sporadisk besøkende Jeremys politiske helt og forbilde og en støtte for hans ambisjoner om en politisk karriere i Det liberale parti.

I 1938 begynte Thorpe på Cothill House, en gutteskole i Oxfordshire for forberedelse til Eton. Da Andre verdenskrig brøt ut i 1939 med invasjonstrussel ble Thorpe sendt for å bo hos sin amerikanske tante, Kay Norton-Griffiths, i Boston. I september samme år begynte han ved The Rectory School i Pomfret i Connecticut, der han forble i tre år.

Thorpe begynte på Eton i september 1943. Men han trivdes ikke og forulempet skolens tradisjonalister ved å forlate skolens kadettstyrke og sjokkerte andre ved å uttrykke sin plan om å gifte seg med prinsesse Margaret. Han fortalte lite om sine år ved Eton, utover sitt medlemskap i skolens orkester.

Etter å ha sikret seg plass på Trinity College i Oxford forlot Thorpe Eton i mars 1947. Han leste juss, men hans fremste interesser i Oxford var politikk og sosialvitenskap. Han søkte seg snart til politikken, først i Oxford University Liberal Club (OULC) som var en blomstrende klubb med over 800 medlemmer. Thorpe ble valgt til klubbens komité i slutten av sin første termin og i november 1949 ble han dens ordfører. Utenfor Oxford viste han et genuint engasjement for liberalisme i sine entusiastiske bidrag til partiets nasjonale valgkampanjer, og på sin 21-årsdag i april 1950 bad han om å få sitt navn på partiets liste over mulige parlamentskandidater.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Thorpe ble liberalernes kandidat for North Devon i april 1952. Han grunnla med en gruppe andre personer Radical Reform Group for å drive partiet i den retning. Da Anthony Eden, som etterfulgte Winston Churchill som statsminister, utlyste parlamentsvalg i april 1955 klarte han å halvere den konservative majoriteten i sin valgkrets og igjen løfte liberalerne til andreplass.

Thorpes anstrengelser i North Devon ble kronet med fremgang i parlamentsvalget i oktober 1959, da han vant plassen med en majoritet av 362 over sin konservative motstander. Den 10. november 1959 holdt han sin jomfrutale under en debatt om regjeringens sysselsettingsproposidjon. Han nevnte dårlige kommunikasjoner som fremste årsak til manglende arbeidsplasser i North Devon og formante til påtrengende statlige tiltak på området.

Etter valget i 1966 ble Thorpe ledende liberal MP etter Jo Grimond og partiets ledende profil, selv om Timothy Beaumont var ordførende i partiets organisasjonskomité. Da Grimond fratrådte i januar 1967 overtok Thorpe også den posten. Han var partileder årene 1967–76.

Valget 1974 ble høydepunktet på Thorpes karriere. Deretter minket hans og partiets støtte, særlig fra slutten av 1975 da rykter om hans innblanding i er komplott for å myrde sin tidliger elsker Norman Scott spredte seg. Thorpe fratrådte i mai 1976, da hans stilling ble uholdbar. Da saken ble tatt opp i domstol tre år senere valgte Thorpe å ikke vitne for å slippe å bli kryssforhørt av aktoratet. Dette lot mange spørsmål forbli ubesvarte. Trass i at han ble frikjent var Thorpe diskreditert og kunne ikke vendte tilbake til offentligheten.

Fra midten av 1980-tallet var han invalidisert av Parkinsons sykdom. Under sin lange pensjonisttilværelse gjenvant han gradvis sine følelser for partiet, og ved tiden for sin død ble han hedret av en senere generasjon av ledere, som fremhevet hans gjerning som internasjonalist, som verner av de mennskelige rettigheter og motstander av såvel apartheid som alle former av rasisme.

Selvbiografi[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Peter Bessell: Cover-Up: The Jeremy Thorpe Affair. Simons Books, 1980.
  • Lewis Chester, Magnus Linklater, David May: Jeremy Thorpe: A Secret Life. Fontana, 1979.
  • Roger Courtier und Barrie Penrose: The Pencourt Files. HarperCollins, 1978.
  • Simon Freeman und Barrie Penrose, Rinkagate: The Rise and Fall of Jeremy Thorpe. Bloomsbury, 1996.
  • Matthew Parris: Great Parliamentary Scandals. Robson Books, 1995.
  • Auberon Waugh: The Last Word: An Eye-witness Account of the Thorpe Trial. Michael Joseph, 1980.
  • Julian Glover: The Dictionary of Liberal Biography. Politico’s, 1998.
  • Dominic Carman: No Ordinary Man: A Life of George Carman. Hodder & Stoughton, 2002.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118802135, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000011599, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b The Peerage, The Peerage person ID p10362.htm#i103615, oppført som Rt. Hon. John Jeremy Thorpe[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b UK Parliament ID dAMOG2zS[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e Oxford Dictionary of National Biography, doi.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Times, «Mrs Caroline Thorpe», hefte 57905, side(r) 12, utgitt 30. juni 1970[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b The Peerage person ID p10362.htm#i103615, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ The Times, «Marion Thorpe», hefte 71140, side(r) 49, utgitt 10. mars 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]