Jeanne Dielman, 23 quai du Commerce, 1080 Bruxelles

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jeanne Dielman, 23, quai du commerce, 1080 Bruxelles
Generell informasjon
GenreKunstfilm, dramafilm
Utgivelsesår1975
NasjonalitetBelgia
Lengde201 min.
SpråkFransk
Bak kamera
RegiChantal Akerman[1][2][3][4] Rediger dette på Wikidata
ManusChantal Akerman Rediger dette på Wikidata
TemaProstitusjon Rediger dette på Wikidata
Produsent(er)Guy Cavagnac
FotoBabette Mangolte Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeDelphine Seyrig,[5] Jacques Doniol-Valcroze,[2] Chantal Akerman,[5] Jan Decorte,[2] Henri Storck[2] Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Farve/s.hvFarger Rediger dette på Wikidata
Distributør(er)The Criterion Collection
Netflix
Cirko Film[6]
Budsjett120 000 USD Rediger dette på Wikidata
Premiere(r)14. mai 1975 (Filmfestivalen i Cannes)[7]
7. september 1975 (Filmfestivalen i Venezia)[7]
21. januar 1976 (Frankrike)[7]
5. september 2024 (Ungarn)[6]
Eksterne lenker

Jeanne Dielman, 23, quai du Commerce, 1080 Bruxelles (fransk uttale: ​[ʒan dilman vɛ̃ntʁwɑ ke dy kɔmeʁs milkatʁəvɛ̃ bʁysɛl]), gjerne forkortet til Jeanne Dielman, er et filmdrama fra 1975 av den belgiske regissøren Chantal Akerman. Den er et hverdagsportrett av tre dager i en husmors tilværelse.[8][9]

I 2022 plasserte det britiske bransjemagasinet Sight & Sound, som hvert tiår kårer tidenes beste film på grunnlag av vurderinger fra profesjonelle filmskapere, Jeanne Dielman på førsteplass. Den overtok efter Alfred Hitchcocks Vertigo, som i 2012 på sin side fortrengte Orson Welles' Citizen Kane (1962–2002).

Genre[rediger | rediger kilde]

Jeanne Dielman er blitt omtalt som et ledende eksempel på både feministisk filmkunst og genren slow cinema.[10][11][12]

Handling[rediger | rediger kilde]

Hovedpersonen, en enke hvis navn bare fremgår av filmens tittel og et brev hun leser, tilbringer fortellingens tre dager med daglidagse sysler, som å tilberede mat, gjøre rent, handle inn og ta seg av sønnen sin. Mens han er på skolen, tjener hun til livets opphold ved å ha seksuell omgang med forskjellige klienter. Dette fremstilles også som en banal, hverdagslig rutine hun har tilegnet seg.

Efter en dag begynner hennes ordnede tilværelse å gå i oppløsning. Blant annet koker hun poteter inntil de går i oppløsning, vandrer omkring i leiligheten med kjelen i hendene, glemmer å dekke til serviset hun oppbevarer penger i og mister en nyvasket gaffel i gulvet. Slik fortsetter rutinebruddene inntil kunden hennes dukker opp den tredje dagen. Efter et heftig samleie kler hun på seg og dolker ham impulsivt til døds med en saks før hun setter seg stille ved middagsbordet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Jeanne Dielman, 23, quai du commerce, 1080 Bruxelles». Internet Movie Database (flere språk). Besøkt 4. desember 2022. 
  2. ^ a b c d «Jeanne Dielman, 23, quai du commerce, 1080 Bruxelles». AlloCiné (fransk). Besøkt 4. desember 2022. 
  3. ^ «Jeanne Dielman». AdoroCinema (brasiliansk portugisisk). Besøkt 4. desember 2022. 
  4. ^ «Jeanne Dielman, 23, quai du commerce, 1080 Bruxelles». FilmAffinity (flere språk). Besøkt 4. desember 2022. 
  5. ^ a b «Full credits». Internet Movie Database (flere språk). Besøkt 9. november 2022. 
  6. ^ a b Terjesztésre kerülő filmalkotások és artfilmek nyilvántartása, besøkt 12. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c Internet Movie Database, «Release info», verkets språk flere språk, besøkt 4. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Jeanne Dielman, 23, Quai du Commerce, 1080 Bruxelles». MUBI (engelsk). Arkivert fra originalen 11. september 2017. Besøkt 25. desember 2020. 
  9. ^ Dean, Tacita (6. januar 1999). «The time of our lives». The Guardian (engelsk). 
  10. ^ Tacita Dean (6. januar 1999). «The time of our lives» (engelsk). The Guardian. Arkivert fra originalen 7. mai 2014. Besøkt 9. november 2022. 
  11. ^ Ivone Margulies (17. august 2009). «A Matter of Time: Jeanne Dielman, 23, quai du Commerce,1080 Bruxelles» (engelsk). The Criterion Collection. Arkivert fra originalen 22. juli 2010. Besøkt 9. november 2022. 
  12. ^ Lieve Spaas (2000). The Francophone film : a struggle for identity. Manchester University Press. Besøkt 9. november 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]