Jean Villot
| Jean Villot | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Jean-Marie Hippolyte Villot 11. okt. 1905[1][2][3][4]  Saint-Amant-Tallende[5] | ||
| Død | 9. mars 1979[1][2][3][4] (73 år) Vatikanstaten | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, katolsk prest (1930–), diakon (1929–), katolsk biskop (1954–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Det pavelige universitet Sankt Thomas Aquinas | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Utmerkelser | Isabella den katolskes orden Storkors av Solordenen Storkors av Republikken Italias fortjenstorden | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Jean Villot (født 11. oktober 1905 i Saint-Amánt-Tallende i Frankrike, død 9. mars 1979 i Roma) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var Den hellige stols kardinalstatssekretær fra 1969 og for resten av Pave Paul VIs pontifikat, og deretter under pave Johannes Paul I og pave Johannes Paul II til sin død i 1979.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Jean Villot var det eneste barn av Joseph og Marie (født Laville) Villot. Før han gjorde militærtjeneste til august 1924, studerte han til prest ved seminarer i Riom, Clermont og Lyon. Han ble novise hos maristene den 7. september 1925, men avsluttet dette tre måneder etter.
Han studerte så ved Institut Catholique de Paris og ved det pavelige athenæum «Angelicum» i Roma, der han tok doktorgrader i kanonisk rett og i katolsk teologi i 1934 med et arbeide med emnet Le pape Nicolas II et le décret de 1059 sur l'élection pontificale.[6]
Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble presteviet i 1930 i Roma, og fortsatte så sine studier frem til 1934. Frem til 1950 hadde han forskjellige akademiske og pastorale stillinger i Frankrike, og han ble så utnevnt til apostolisk protonotar.
Hjelpebiskop i Paris
[rediger | rediger kilde]Villot ble i september 1954 utnevnt til titulærbiskop av Vinda og hjelpebiskop for Erkebispedømmet Paris. Den 12. oktober samme år ble han bispeviet av kardinal Maurice Feltin, erkebiskop av Paris; medkonsekrerende var erkebiskop Emile Maurice Guerry av Cambrai, og biskop Pierre-Abel-Louis Chappot de la Chanonie av Clermont.
Koadjutorbiskop av Lyon
[rediger | rediger kilde]I desember 1959 ble han så titulærerkebiskop av Bosporo, og koadjutor-biskop med etterfølgelsesrett i erkebispedømmet Lyon.
Erkebiskop av Lyon
[rediger | rediger kilde]Etter å ha vært undersekretær for det Andre Vatikankonsil (1962–1964) ble han i januar 1965 erkebiskop av Lyon.
Kardinal
[rediger | rediger kilde]Ved konsistoriet i februar 1965 ble han kreert til kardinalprest.
I 1967 ble han prefekt for Kongregasjonen for konsilet (den nåværende Kongregasjonen for kleresiet), og i 1969 ble han kardinalstatssekretær og president for Den pavelige kommisjon for Vatikanstaten og Administrasjonen for Den hellige stols patrimonium.
Han ledet konklavet i august 1978 og konklavet i oktober 1978, ettersom han var den høyest rangerte kardinal med stemmerett da dekanus for kardinalkollegiet var over 80 år gammel.
Han døde i Roma 9. mars 1979, og ble gravlagt i sin titularkirke, SS. Trinità al Monte Pincio.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Giovanni Francesco Albani (1720-1803) *1760
- Kardinal Carlo Rezzonico den yngre (1724-1799) *1773
- Kardinal Antonio Dugnani (1748-1818) *1785
- Erkebiskop Jean-Charles de Coucy (1746-1824) *1790
- Kardinal Gustave-Maximilien-Juste de Croÿ-Solre (1773-1844) *1820
- Biskop Charles-Auguste-Marie-Joseph Forbin-Janson (1785-1844) *1824
- Kardinal François-Auguste-Ferdinand Donnet (1795-1882) *1835
- Biskop Charles-Emile Freppel (1827-1891) *1870
- Kardinal Louis-Henri-Joseph Luçon (1842-1930) *1888
- Kardinal Charles-Henri-Joseph Binet (1869-1936) *1920
- Kardinal Maurice Feltin (1883-1975) *1928
- Kardinal Jean-Marie Villot (1905-1979) *1954[7]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Wenger, Antoine: Le cardinal Jean Villot 1905-1979: Secretaire d'état de trois papes, Desclée de Brouwere, Paris, 1989 ISBN 2-220-03063-6
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Jean-Marie Kardinalstaatssekretär Villot, Munzinger IBA 00000011043, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=jean;n=villot[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id villot-jean, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12131605v, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Departmental archives of Puy-de-Dôme[Hentet fra Wikidata]
- ^ "The Cardinals of the Holy Roman Church". Biographical Dictionary (1903-2011). Ch. V. fiu.edu
- ^ http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bvillot.html, lest 14. november 2020