Jan Raas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jan Raas
Amstel Gold Raas - de Klassiekerkoning
Født8. november 1952 (71 år)
Nederlands flagg Heinkenszand, Nederland
BeskjeftigelseSykkelrytter, banesyklist Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongeriket Nederlandene
UtmerkelserGerrit Schulte Trofee
Rytterinformasjon
DisiplinLandeveissykling
LagLagt opp
RolleRytter
RyttertypeKlassikerspesialist og Spurter
Profesjonelle lag
1975–1976
1977
1978-1983
1984-1985
TI-Raleigh
Frisol
TI-Raleigh
Kwantum Hallen
Meritter
VMGull, landeveisritt (1979)
Tour de France10 etappeseire
AndreAmstel Gold Race (5x)
Flandern rundt (1979, 1983)
Paris-Roubaix (1982)
Milano-Sanremo (1977)

Jan Raas (født 8. november 1952 i Heinkenszand i Zeeland) er en tidligere nederlandsk profesjonell syklist

Han tok 115 seirer, blant annet verdensmesterskapet i 1979, tre av monumentene; Flandern rundt i 1979 og 1983, Paris-Roubaix i 1982 og Milano-Sanremo i 1977, fem seire i Amstel Gold Race og ti etappeseire i Tour de France.

Raas var en taktiker av rang i tillegg til å være en meget god spurter. Han hadde problemer når man kom til lange og harde stigningene, men var meget sterk på små bakker som karaktiserer klassikerne i nord.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Raas var sønn av en bonde og ett av 10 barn. Han var ikke interessert i sykling før han, etter avsluttet skolegang som 16 åring, fikk sin første racersykkel. Han startet da å konkurrere i juniorklassen og tok sin første seier i Damme, Belgia den 21. juli 1969. Påfølgende suksess som amatør, inkludert etappeseire i Olympia Tour og det nasjonale mesterskapet, gjorde at Peter Post, sjef for det profesjonelle TI-Raleigh laget, ga Jan Raas tilbud om kontrakt i 1975.

Den da 22 år gamle Raas hadde en god førstesesong med 2 seire i mindre løp samt en fjerdeplass i Belgia rundt. Det påfølgende året (1976) ble han nederlandsk mester, men på slutten av året avsluttet han forholdet til TI-Raleigh da han ikke kom til enighet om en ny kontrakt.

I 1977 syklet han for Frisol. Seire i store løp som Milano-Sanremo og Amstel Gold Race gjorde at Post revurderte og Raas var tilbake for TI-Raleigh i 1978. Raas ble den med størst innflytelse på suksessen til laget på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet. Han hadde en delt kapteinrolle med Gerrie Knetemann. Laget hadde også andre gode syklister som Joop Zoetemelk, Ludo Peeters, Cees Priem og Henk Lubberding.

Raas’ høydepunkter for resten av karrieren inkluderer hans verdensmestertittel på hjemmebane i Valkenburg i 1979, der han spurtslo den tyske syklisten Dietrich Thurau – "Didi" Thurau foran 200 000 tilskuere. Han vant Amstel Gold Race fire ganger til, noe som gir ham rekorden med 5 seire. Amstel Gold Race var Raas sitt favorittløp: “Amstel Gold Race var laget for meg, jeg hadde ingen egenskaper som klatrer, men de korte og harde Limburg-bakkene var som skapt for meg”, uttalte han. Han vant Paris-Roubaix i 1982, i sitt syvende forsøk, mye takket være god innsats fra laget og da spesielt Ludo Peeters.

Han veltet stygt i 1984-utgaven av Milano-Sanremo, skadet ryggen og indre organer, og kom aldri tilbake til sin beste form. Han greide allikevel å vinne en etappe i Tour de France i 1984. Etter dette mistet han motivasjonen og han la opp som syklist 28. mai 1985 etter et kriteriumsritt i Hansweert den foregående dagen.

Raas’ kunnskaper gjorde det naturlig å gå inn som leder og han ble sportsdirektør for Kwantum-laget. Raas fant sponsorer når gamle trakk seg ut og laget fikk vekselvis sponsorer som SuperConfex, Buckler, WordPerfect, Novell og til slutt Rabobank.

Raas og hans kone Anja var utsatt for et bevæpnet ran i deres hjem i mars 1994 og Raas bestemte seg for at han ikke kunne fortsette å være lange perioder hjemmefra. Han gikk fra å være sportsdirektør til å bli team manager da Rabobank ble hovedsponsoren i 1995. Han ble i denne stillingen frem til slutten av 2003, da sponsoren mente at det var uoppløselig uenigheter og dette førte til hans avgang.

Viktige seire[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]