Walter Godefroot
 | Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
| Walter Godefroot Den flamske bulldog | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. juli 1943 Gent | ||
| Død | 1. sep. 2025[1][2] (82 år) Deurle[3] | ||
| Beskjeftigelse | Konkurransesyklist, sportssjef | ||
| Nasjonalitet | Belgia | ||
| Utmerkelser | Silbernes Lorbeerblatt | ||
| Rytterinformasjon | |||
| Disiplin | Landeveissykling | ||
| Ryttertype | Endagsritt | ||
| Høyde | 171 centimeter | ||
| Profesjonelle lag | |||
| 1965–1978 | Peugeot | ||
| Meritter | |||
| OL | Bronse, landevei (1964) | ||
| Tour de France | 10 etappeseire Poengkonkurransen (1970) | ||
| Giro d’Italia | 1 etappeseier | ||
| Vuelta a España | 2 etappeseire | ||
| Nasjonal mester |  Landevei (1965, 1972) | ||
| Andre | Liège-Bastogne-Liège (1967) Gent-Wevelgem (1968) Paris-Roubaix (1969) Flandern rundt (1968, 1978) | ||
Walter Godefroot (1943–2025) var en belgisk profesjonell landeveissyklist og sportsdirektør.
Som aktiv syklist var Godefroot spesialist på endagsklassikerne, og vant tre av de såkalte Monumentene; Liège-Bastogne-Liège (1967), Paris-Roubaix (1969) og Flandern rundt (1968 og 1978). I Tour de France tok Godefroot 10 etappeseire, blant annet vant han sisteetappen i 1975, da rittet for første gang hadde målgang på Champs-Élysées. Han vant også den grønne trøya sammenlagt i 1970.
Etter at han la opp som syklist jobbet han som sportsdirektør for sykkellagene IJsboerke, Capri Sonne, Lotto og Weinmann. I 1992 ble han ansatt som sportsdirektør for Team Telekom (senere T-Mobile), og ble der til han måtte gå av etter dopingskandalene i laget før Tour de France i 2006. Egentlig hadde han planer om å trekke seg fra sykkelsporten for godt, men etter ønske fra Alexandre Vinokourov tok han så jobben som leder for Team Astana, men forlot klubben året etter, da laget ble kastet ut av Tour de France 2007 på grunn av mistanke om dopingbruk.
Tre ganger i sin karriere ble Godefroot diskvalifisert etter å ha avlagt positive dopingtester, og var også leder for Telekom-laget i den perioden den danske syklisten Bjarne Riis i senere tid har innrømmet utstrakt bruk av ulovlige dopingpreparater.
Han eide og drev også en sykkelbutikk i den belgiske byen Deurle.
Walter Godefroot døde 1. september 2025,[4] han hadde da levd med Parkinsons i noen år.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Dani Ostanek published, «Former Belgian racer and team manager Walter Godefroot dies at 82», verkets språk engelsk, utgitt 1. september 2025, besøkt 1. september 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ VRT NWS, «Walter Godefroot (82) overleden: verbeten rivaal van Eddy Merckx en succesvol wielermanager van Jan Ullrich | VRT NWS: nieuws», utgitt 1. september 2025, besøkt 1. september 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Gedenkplaat onthuld voor oud-wielerkampioen Walter Godefroot», verkets språk belgisk nederlandsk, utgitt 20. mars 2026, besøkt 20. mars 2026[Hentet fra Wikidata]
- ↑ StarSportTV. «Walter Godefroot overleden - Frank Hoste: "Walter Godefroot lanceerde me als beroepsrenner"». StarSportTV (på nederlandsk). Besøkt 1. september 2025.
- ↑ NACHRICHTEN, n-tv. «Walter Godefroot ist tot». n-tv.de (på tysk). Besøkt 1. september 2025.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Walter Godefroot – Munzinger Sportsarchiv
- (en) Walter Godefroot – Olympedia
- (en) Walter Godefroot – TheSports.org
- (en) Walter Godefroot – ProCyclingStats
- (en) Walter Godefroot – Cycling Archives
- (en) Walter Godefroot – CycleBase
