Hopp til innhold

Jan Paweł Lenga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jan Paweł Lenga
Født28. mars 1950Rediger på Wikidata (74 år)
Horodok
BeskjeftigelseKatolsk prest (1980–), katolsk biskop (1991–) Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetUkraina
Polen
UtmerkelserKommandørkors av Republikken Polens fortjenstorden

Bispedømmet Karaganda i Kasakhstan
Katedralen i Karaganda

Jan Paweł Lenga (født den 28. mars 1950 i Horodok i Khmelnytskyj oblast i Ukraina) er en ukrainsk-kasakhstansk erkebiskop. Han var biskop av Karaganda i Kasakhstan fra 1999 til 2011. Han tilhørrt kongregasjonen Marianerfedrene av Jomfru Marie uplettede unnfangelse.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Jan Paweł Lengas familie, som var av polsk bakgrunn og etnisitet, flyttet fra Horodok til Latviske SSR. Der arbeidet han i jernbanen. Lenga hadde et novisiat hos marianerne, gjennomført under de vanskelige forhold sområdet i Sovjetunionen, ved å ukentlig besøke en åndelig veileder som var munk i ordenen. Fra Latvia flyttet han til Kaunas i Litauiske SSR, der ett av de kun to katolske presteseminarer i hele Sovjetunionen var. Han var seminarist tilknyttet dette, i hemmelighet. Utad var han yrkesaktiv i et museum i Kaunas.

Jan Paweł Lenga ble presteviet i hemmelighet den 28. mai 1980 av biskop Vincentas Sladkevičius, under det repressive sovjetiske styre. Etter ett års virke i Tadsjikiske SSR ble han utvist derfra av KGB. Da hadde han vært prest i bare ett år. Han kom dermed til Taiynsja i Kasakhstan, der han var sjelesørger i ti år.

Biskop, erkebiskop

[rediger | rediger kilde]

I april 1991 ble han utnevnt av pave Johannes Paul II til titulærbiskop av Arbensis og apostolisk administrator av Kasakhstan. Han ble bispeviet av erkebiskop, senere kardinal, Francesco Colasuonno den 28. mai samme år, som da var Pavens representant til Den russiske føderasjon. Medkonsekranter var biskop Jan Olszanski, M.I.C. av Kamjanets-Podilskyi, og titulærbiskop Tadeusz Kondrusiewicz.

I august 1999 ble Lenga utnevnt til biskop av Karaganda; i mai 2003 fikk han den personlige tittel erkebiskop. Han fratrådte av helsegrunner i 2011.

Den 10. juni 2019 publiserte erkebiskop Lenga sammen med kardinalene Raymond Leo Burke og Jānis Pujats og de kasakhstanske biskopene Tomasz Peta og Athanasius Schneider dokumentet Declaration of Truths, på 40 punkter som utlegger og forklarer den katolske tro og lære. Dokumentet var foranlediget av «den universelle læremessige forvirring og desorientering» som undertegnerne anså rådet i den katolske kirke. De vendte seg særlig mot pave Frans' deklarasjon Menneskelig broderskap (publisert 4. februar 2019), som blant annet hevder at mangfoldet av religioner er Guds vilje. De to kardinalene og de tre biskopene mener at den religion som ble fødst ut av trown på Jesus Kristus er den eneste religion som er blitt skapt av Guds direkte vilje.[1][2][3]

Erkebiskop Lenga har beskrevet pave Frans som heretiker.[4]

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Declaration of the truths relating to some of the most common errors in the life of the Church of our time» (PDF) (på engelsk). One Peter Five. 31. mai 2019. Arkivert fra originalen ( [PDF]) 1. august 2021. Besøkt 1. august 2021.  linjeskift-tegn i |format= på plass 124 (hjelp)
  2. ^ «Explanatory note to the “Declaration of the truths relating to some of the most common errors in the life of the Church of our time”» (PDF) (på engelsk). One Peter Five. 31. mai 2019. Arkivert fra originalen ( [PDF]) 1. august 2021. Besøkt 1. august 2021.  linjeskift-tegn i |format= på plass 124 (hjelp)
  3. ^ Pentin, Edward (10. juni 2019). «New ‘Declaration of Truths’ Affirms Key Church Teachings». National Catholic Register (på engelsk). EWTN News, Inc. Arkivert fra originalen 1. august 2021. Besøkt 1. august 2021. 
  4. ^ Luxmoore, Jonathan (27. februar 2020). «Retired archbishop says he won't keep quiet about pope as 'heretic'». Angelus News (på engelska). Angelus. Arkivert fra originalen 1. august 2021. Besøkt 1. august 2021. 
  5. ^ lenga, lest 6. mars 2022