Tadeusz Kondrusiewicz
| Tadeusz Kondrusiewicz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. jan. 1946 (78 år)Adeĺsk | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1981–), katolsk biskop (1989–) | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Teologisk doktorgrad | ||
| Utdannet ved | St. Petersburgs statlige polytekniske universitet Presteseminaret i Kaunas | ||
| Nasjonalitet | Belarus | ||
| Utmerkelser | Medalje til minne om 300-årsjubileet til St. Petersburg Æresdoktorat ved Lublins katolske universitet Cappellano gran croce conventuale ad honorem Medaljen for 200-året for Russlands innenriksdepartement | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Tadeusz Kondrusiewicz (belarusisk: Тадэвуш Кандрусевіч, Tadevusj Kandrusevitsj; født 3. januar 1946 i Adelsk nær Hrodna i hviterussisk SSR i Sovjetunionen) er en belarusisk prelat og tidligere erkebiskop av Minsk-Mahiljou i Belarus.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Kondrusiewicz kom fra en polsk familie fra et område som før andre verdenskrig hadde vært del av Polen,[1] Han var den eldre av to barn av Ignacy Kondrusiewicz (1906–1985) og hans hustru Anna (født Szusta; 1911–1999). Hans søster var Maria Kondrusiewicz Buro (1949–1997).
Han studerte ved Fakultetet for fysikk og matematikk ved Det pedagogiske institutt i Hrodna (Grodno), men forlot det fordi hans regelmessige kirkebesøk ble lagt ham til last. I 1970 ble han uteksaminert (med utmerkelser) i maskinteknikk fra Leningrads polytkniske institutt. Fra 1970 til 1976 arbeidet Kondrusiewicz som ingeniør i en slipemaskinfabrikk i Vilnius. Sammen med kolleger oppfant han en høyhastighets spesialslipemaskin for bilprodusenten Volga.
Prest[rediger | rediger kilde]
Etter å ha studert katolsk teologi og filosofi i Kaunas, ble Kondrusiewicz ordinert til prest der den 31. mai 1981. Fra 1981 til 1986 var han kapellan i St. Teresia-kirken og i kapellet til Vår Frue av barmhjertigheten i Vilnius. I 1985 fikk han sitt lisensiat i teologi.
Fra 1986 til 1987 var han sokneprest Gud Moders menighet i Druskininkai. I 1987 vendte han tilbake til Vilnius og var kapellan for Den hellige ånds menighet til februar 1988. Den 13. februar 1988 ble han sogneprest i menighetene Vår Frue av englene og St. Frans Xavier i Hrodna. Samme år tok han doktorgrad i teologi.
Biskop[rediger | rediger kilde]
Den 10. mai 1989 utnevnte pave Johannes Paul II ham til titulærbiskop av Hippo Diarrhytus og apostolisk administrator av erkebispedømmet Minsk. Han ble bispeviet av pave Johannes Paul II den 20. oktober samme år i Peterskirken; medkonsekratorer var erkebiskop Edward Idris Cassidy og den apostoliske nuntius til Polen, erkebiskop Francesco Colasuonno.
Med opprettelsen av den apostoliske administrasjon for Russia Europea - det europeiske Russland - den 13. april 1991 ble biskop Kondrusiewicz utnevnt til dens apostoliske administrator med base i Moskva. På den tiden lå han på et sykehus i Moskva for behandling, så den offisielle innførelse i embedet i St. Louis-kirken fant ikke sted før 28. mai 1991.
Erkebiskop[rediger | rediger kilde]
Den 11. februar 2002 ble den apostoliske administrasjonen opphøyet til erkebispedømmet Guds mor i Moskva, og Tadeusz Kondrusiewicz ble utnevnt til dens første erkebiskop og metropolitt.
Den 21. september 2007 utnevnte pave Benedikt XVI ham til erkebiskop av Minsk-Mahiljou. Den seremonielle innsettelse fant sted den 21. november samme år i Minsk.
Fra 2015 til han trakk seg tidlig i 2021, var han formann for den belarusiske biskopskonferanse,[2] tidligere hadde han fra 2006 til 2015 vært dens nestleder.
Da erkebiskop Kondrusiewicz ønsket å returnere til Belarus fra en pilegrimsreise til den sorte madonna i Czestochowa i slutten av august 2020, ble han nektet innreise ved grensen, noe som førte til internasjonale protester.[3] Innreisenektelsen skjedde til tross for at han var belarusisk statsborger.[4] Myndighetene under president Aljaksandr Lukasjenka anklaget ham for å støtte protestene i Belarus som begynte i 2020. Kondrusiewicz hadde sagt til en reporter at «det er grunn til å tro at valgene den 9. august var uærlige».[5] Den 19. august bad han utenfor et fengsel som hadde i varetekt personer arrestert for å ha protestert mot de valgene.[6] og den 21. august møtte han innenriksministeren for å overbringe sin protest mot regjeringens repons mot de protesterende.[4]
Pave Frans sendte deretter erkebiskop Paul Gallagher, Vatikanets sekretær for relasjonen til statene, til Minsk for å vise sin støtte til erkebiskopens rett til å vende tilbake til Minsk.[7] Den 24. desember, etter fire måneder kunne Kondrusiewicz reise tilbake til Minsk til julen 2020.[8]
Umiddelbart etterpå, den 3. januar 2021, hans 75-årsdag, innvilget pave Frans umiddelbart hans aldersbetingede avskjedssøknad. Samtidig ble Kazimierz Wielikosielec utnevnt til apostolisk administrator.[9][10]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio, O.P. (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
- Pave Leo XII (1760-1829) *1794
- Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
- Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
- Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
- Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
- Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
- Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
- Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
- Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
- Erkebiskop Tadeusz Kondrusiewicz (1946-) *1989[11]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Kapitulacja Watykanu». Wprost (polsk). 16. september 2007.
- ^ Personalien I: Die Tagespost. 6. juni 2015. s. 4.
- ^ Erzbischof von Minsk darf weiterhin nicht nach Belarus zurückreisen, Pressemitteilung der Deutschen Bischofskonferenz 6. september 2020, lest 9. september 2020.
- ^ a b «Border guards stop Catholic archbishop from returning to Belarus». Catholic News Agency. 31. august 2020.
- ^ «Кандрусевіч у інтэрвію польскай тэлевізіі: «Ёсьць падставы меркаваць, што выбары праходзілі несумленна»» (belarusisk). 31. august 2020. Arkivert fra originalen 20. oktober 2020. Besøkt 10. desember 2021.
- ^ «Archbishop stands by detained Belarus protesters». The Tablet. 27. august 2020.
- ^ Die Nähe des Papstes zu Belarus: Außenminister Gallagher in Minsk, Vatican News 11. september 2020, lest 12. september 2020.
- ^ «Exiled Belarusian archbishop will be allowed to return for Christmas». Catholic News Agency. 23. desember 2020.
- ^ «Eastern European Catholics dismayed by resignation of outspoken Belarus archbishop». National Catholic Reporter. Besøkt 23. juli 2021.
- ^ «Rinunce e nomine, 03.01.2021» (pressemelding) (italiensk). Holy See Press Office.
- ^ catholic-hierarchy.org kond, lest 10. desember 2020