Jamesbukta
| Jamesbukta | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Canada | ||
| Areal | 68 300 km² | ||
| Lengde | 443 km | ||
| Bredde | 217 km | ||
| Dybde | 60 m (snitt) | ||
| Del av | Hudsonbukta | ||
 Jamesbukta 53°05′00″N 80°35′00″V | |||
- For den britiske musikeren, se James Bay (musiker).
Jamesbukta (engelsk: James Bay, fransk: Baie James) er en bukt i Canada ved Hudsonbuktas sørende, som Jamesbukta utgjør et bihav til. Jamesbukta har kyster mot provinsene Quebec og Ontario. Øyene i bukta utgjør en del av Nunavut-territoriet. Ved mange av de elvene som renner ut i Jamesbukta finnes flere av Canadas største vannkraftsprosjekter og elvene er også svært viktige for turisme og friluftsliv.
Historie
[rediger | rediger kilde]Jamesbukta ble oppdaget av den første europeeren i 1610 da Henry Hudson seilte inn i den etter å ha utforsket selve hovedbukta som idag bærer hans navn. Jamesbukta har fått sitt navn etter den britiske sjøkaptein Thomas James som utforsket området grundigere i 1631.
Jamesbukta har hatt stor betydning i Canadas historie ettersom dens kystområder utgjør de mest beboelige områdene av Hudson Bay, og ga grunnlaget for Hudson's Bay Company og britiske ekspansjonen inn i Canada. Pelshandelen fra områdene lengre sør – helt ned til Øvresjøen, skjedde i lange perioder langs den nordlige ruten over elvene Mattagami og Missinaibi og via Hudsonbukta til Europa med skip, selv om denne ruten mistet betydning mot slutten av 1800-tallet.
Oppdagerne Pierre-Esprit Radisson og Médard Chouart, Sieur des Groseilliers grunnla den første handelsstasjonen ved Jamesbukta – Rupert House. Karl II ga deres selskap monopol på pelshandelen og omfattende pelshandel fortsatte helt fram til 1940-tallet. Handelen ble et viktig utgangspunkt for britiske bosettinger hele veien vestover til Rocky Mountains, med Winnipeg som viktig utpost i vest.
Næringsliv
[rediger | rediger kilde]Gjennom James Bay-prosjektet ble området på nytt aktuelt i andre halvdel av 1900-tallet, da provinsene Quebec og Ontario igangsatte arbeider for å installere vannkraftverk langs flere av elvene. Siden 1971 har regjeringen i Quebec utviklet svært store vannkraftsprosjekter i elvene som renner nord til Jamesbukta, ikke minst i elven La Grande.
Creeindianerne i området protesterte mot utbyggingen av demninger, og miljøvernere har protestert mot delvis tørrlegging av våtmarker for trekkfugl som følger av oppdemming. I 1992 vant motstanderne en viktig seier da New York State Power Authority, Quebecs største kunde, trakk seg fra avtaler om leveranser fra Hydro-Québec og skapte store problemer med avsetning av overdsstrøm. James Bay-prosjektets fase 2 har blitt lagt på is, men fortsatt produseres det mer enn 15 000 MW langs elvene – tre ganger mer enn Niagarafallene.
Turisme
[rediger | rediger kilde]Flere hundre elver flyter ut i Jamesbukta. Områdets geografi gjør at alle disse elvene ligner hverandre med brede og grunne munninger preget av våtmark i James Bay Lowlands («Jamesbuktas lavland») og bratte og dype elvedaler med canyons lengre oppe i vassdragene. Mange av elvene er vernet gjennom det nasjonale programmet Canadian Heritage River, og turister som vil oppleve villmark, jakt eller fiske besøekr særlig Missinaibi-elven som har sterkt vern. Mange kanoturister starter ekspedisjonene ved Moosonee ved Jamesbuktas sørlige bredde, der elven Moose renner ut. Derifra tar de gjerne Ontario Northland Railway sørover til Cochrane. Lengre nord, på østbredden av Jamesbukta ved Rupert-elvens munning, ligger Waskaganish. Det lille samfunnet fikk nylig vegforbindelse og trekker en del turister der det ligger ved munningene av Broadback, Pontax og Rupert.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Peter Dörrenbächer: Baie-James – Institutionalisierung einer Region. Wasserkraftnutzung in Nord-Quebec und die Entstehung regionaler Selbstverwaltungsstrukturen der Cree-Indianer. Saarbrücken 2003, ISBN 3-92452548-X. (Fachrichtung Geographie der Universität des Saarlandes; Saarbrücker geographische Arbeiten; 48)
- Dietrich Soyez: Hydro-Energie aus dem Norden Québecs: zur Problematik der Megaprojekte an der Baie James, in: Geographische Rundschau, 44. Westermann, Braunschweig 1992, S. 494–501
- Dietrich Soyez: La Baie James: faut-il 'repatrier' ou 'mondialiser' de débat? In: Zeitschrift für Kanada-Studien, Jg. 15. Wißner, Augsburg 1995. H. 1, S. 125 - -141
