Jackie Lomax

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jackie Lomax
John Richard Lomax
Født 10. mai 1944
Wallasey, Cheshire, England
Død 15. september 2013
Yrke sanger, låtskriver
Nasjonalitet Storbritannia England
Sjanger Rock
Instrument Vokal, piano
Aktive år 1963–nå
Plateselskap Apple, EMI, Capitol
Nettsted jackielomax.com

John Richard 'Jackie' Lomax (født 10. mai 1944 i Wallasey, Cheshire, England, død 15. september 2013[1]) var en britisk sanger, gitarist og låtskriver, mest kjent for sitt samarbeid med George Harrison og Eric Clapton. Han bor for tiden i Ojai, California med sin hustru Annie (previously Norma Richardson)[2], mor til motefotograf Terry Richardson.[3]

Årene 1962 - 1970[rediger | rediger kilde]

Tidlig i 1962 forlot Jackie Lomax bandet Dee and the Dynamites for å bli med i Merseybeatbandet The Undertakers. De fulgte samme mønster som The Beatles, med først å spille på lokale arenaer før de forsøkte seg i Hamburg, for dernest å sikre seg platekontrakt. Fra da av var de plaget av uflaks og dårlig med suksess. Det ble knyttet til Pye Records og utga fire singler, som hver oppnådde kun en uke på de britiske hitlistene. I 1965 flyttet gruppa til USA for å prøve lykken der.

Etter to år i Amerika med The Undertakers og som medlem av enkelte andre band, sist The Lomax Alliance, ble de i 1967 hentet tilbake til England av Brian Epstein for å bli presentert ved Saville Theatre i London. Han ordnet med en singelutgivelse og et album for å bli knyttet til CBS. Epsteins død kom temmelig ubeleilig og ødela alle planer for bandet. CBS utga to singler med Lomax Alliance og en solosingel med Jackie Lomax. Det var spilt inn mer enn nok spor for en LP, men den ble aldri utgitt.

Etter Brian Epsteins død lanserte The Beatles sitt nye platemerke Apple Records, og tok samtidig ansvar for Jackie Lomax' karriere, med George Harrison tungt inne på produksjonssiden. Selv med 3/4 av The Beatles, Eric Clapton, Billy Preston, Leon Russell og Nicky Hopkins uteble den helt store suksessen. Alt rotet som fulgte i Apple etter at de fire Beatlene skilte lag, gjorde dett bare verre. Apple utga tre singler, deriblant "Sour Milk Sea", komponert av George Harrison, fra Lomax’ LP Is This What You Want? I 1970 ble finansmannen Allen Klein tatt inn for å ordne opp, og Apple-artistene var knyttet til kontrakter med et selskap som så liten interesse i dem.

Årene 1970 - 1977[rediger | rediger kilde]

Etter ¨ha blitt lost fra Apple inngikk Jackie Lomax et samarbeid med bassist Alex Dmochowski, gitarist John Moorshead og trommeslager Carlo Little om et band de kalte Heavy Jelly. På Head Records utga de singelen "Chewn In"/"Time Out", (Head HDS4001, 1969), og fulgte opp med en LP, kun med Jackie Lomax sine sanger, men den ble kun utgitt som promo-plate, og ble ingen kommersiell utgivelse til del.

I 1971 resite Jackie Lomax tilbake til USA for å jobbe i Woodstock by, New York. Han fikk platekontrakt med Warner Bros. Records og fant sammen med enkelte medlemmer av Lomax Alliance og The Undertakers igjen, tok plass i studio, men på nytt opplevde Lomax at selskapet ikke viste ham oppmerksomhet. For Warner Bros. utga Jackie Lomax to album; Home Is In My Head og Three.

Fortvilet over manglende interesse i USA reiste Jackie Lomax til England senhøstes 1973, og ble med i Badger, et progressivt rockeband som opprinnelig var startet av tidligere keyboard spiller i Yes, Tony Kaye. Lomax påvirket bandet til å gå i retning av samme type R&B og soul som hadde preget hans tre soloalbum. Bandet gjorde stas på Jackie Lomax' sanger og musikalske kvaliteter, men fikk kort levetid, og utga bare en LP, White Lady, på Epic Records. Den ble produsert av Allen Toussaint.

Nok en gang krysset Jackie Lomax Atlanterhavet for å få fart på solokarrieren. Capitol Records ga ham platekontrakt i 1975, og fortsatte å spille en blanding av R&B og soul. Her utga han to nye album, Livin' for Lovin' og Did You Ever Have That Feeling? Sistnevnte ble kun utgitt i USA. Etter at han i 1977 forlot Capitol har han ikke hatt noen platekontrakt.

Årene i Amerika 1978-2000[rediger | rediger kilde]

På 1980-tallet ble det svært stille om Jackie Lomax, men midt på 1980-tallet kunne en fra tid til annen se at han spilte gitar og koret for ulike artister som ble produsert av hans gode venn Patrick Landreville. For en kort stund spilte han også med det kort levde "Tea Bags", med opprinnelse i Los Angeles. Han komponerte fra tid til annen for britiske musikere som Ian Wallace, Kim Gardner, Mick Taylor, Brian Auger, Terry Reid, Peter Banks, Graham Bell, David Mansfield m.fl..

På 1990-tallet var det igjen noe mer aktivitet rundt Jackie Lomax, i det han spilte med andre britiske artister langs Amerikas vestkyst, og turnerte som bassist med gamle storheter som The Drifters, The Diamonds og The Coasters, som alle var store navn den gang han selv gjorde sine første forsøk på å leve av musikken. I California og spesielt i Ventura County har Jackie spilt live med en rekke musikere, som Tom Petty, trommeslager Randall Marsh, Jim Calire, Patrick Landreville og Mitch Kashmar i det han tok opp gitaren igjen for å spille tyngre blues og R&B.

I 1990-årene kom han i godt selskap på samleplater med flere unike sangere, og var med både som sanger og gitarist med ulike artister, men plater ble det ikke mange av.

2001 og videre[rediger | rediger kilde]

I 2001 gjorde Jackie Lomax ferdig sitt første soloalbum siden 1977, The Ballad of Liverpool Slim. I 2002 fortsatte han turnevirksomheten på Vestkysten. Høsten 2003 gjorde han en bemerkelsesverdig flott konsert på gamle tomter, i det han vendte tilbake til The Cavern i Liverpool, hvor det hele startet for mer enn 40 år siden. Han kan fremdeles til stadighet sees på scenen i 'The Hub' bar i E. Ojai Avenue.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • The Undertakers Unearthed 1963-65
  • The Lomax Alliance and CBS Recordings 1966-1967
  • Is This What You Want? 1968 #145 US
  • Heavy Jelly 1970
  • Home Is In My Head 1971
  • Three 1972
  • White Lady /Badger 1974
  • Livin' For Lovin' 1976
  • Did You Ever Have That Feeling? 1977
  • True Voices (Various Artists) 1991
  • The Ballad of Liverpool Slim 2001 & 2004

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]