Jørn H. Hurum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jørn Harald Hurum
Jørn Hurum.jpg
Født4. november 1967 (51 år)
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse paleontolog, skribent
Nasjonalitet Norsk
Utmerkelse Prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo (2001), Folkeopplysningsprisen (2009), Norges forskningsråds formidlingspris (2009)
InstitusjonerNaturhistorisk museum, Universitetet i Oslo i Oslo
Fagfeltvirveldyrpaleontolog

Jørn Harald Hurum (født 4. november 1967) er en norsk paleontolog og vitenskapsformidler. Hurum er utdannet virveldyrpaleontolog og ansatt som professor ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo i Oslo. Han har særlig jobbet med dinosaurer, tidlige pattedyr og marine øgler. Han leder siden 2004 et team som graver ut store marine øgler på Janusfjellet 5–6 km nord for LongyearbyenSvalbard. Gjennom 11 ekspedisjoner har han og kollegene gravd seg fram til titalls nye arter fra Juraperioden, til sammen 60 skjeletter. De siste årene har forskningen hans dreid seg om de eldste av de marine reptilene på Svalbard som dukket opp like etter det som er regnet som den største masseutryddelsen i Jordas historie.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jørn Hurum er født og oppvokst i Mjøndalen ved Drammen, men har de siste årene bodd i Nittedal utenfor Oslo. Siden barndommen har han samlet fossiler og mineraler i Oslo-distriktet. Han begynte studier i paleontologi ved Universitetet i Oslo i 1987. Han ble cand.scient. i 1993 med oppgaven «Snout and orbit of Cretaceous Asian multituberculates studied by serial sections», og fikk doktorgraden med avhandlingen «Cranial structure and relationships of Mongolian Late Cretaceous multituberculate mammals» i 1997. Begge oppgavene baserer seg på fossiler av pattedyr funnet i Gobi-ørkenen. Etter avsluttet doktorgrad fikk han et postdoktorstipend fra Forskningsrådet for å studere kjever hos Tyrannosaurus og dens slektninger blant rovdinosaurene. Siden 2004 har han vært leder av utgravningene på Svalbard av marine øgler fra juraperioden.

Jørn Hurum giftet seg i 1991 med Merethe Frøyland, som er ekspert på realfagdidaktikk og førsteamanuensis ved Naturfagsenteret på Blindern. I 2003 fikk de en datter som fikk navnet Ida.

Vitenskapsformidling og forskning[rediger | rediger kilde]

Dinosaurforskeren Jørn H. Hurum er kjent som en medieprofilert formidler av populærvitenskap innen sitt fagfelt. Han har skrevet ti faktabøker, deriblant «Menneskets utvikling» (2004) og «Stein» (2007), og trilogien «Ida», «Monsterøglene på Svalbard» og «Sjøskorpionen på Ringerike» sammen med Torstein Helleve og kunstneren Esther van Hulsen. Han har også vært programleder i «Jørns hjørne» i TV-programmet «Newton» (2001–2002) og i radioprogrammet «Hurum og Ødegaard» i Kanal24 (sammen med astrofysikeren Knut Jørgen Røed Ødegaard). Han har i tillegg til mer enn 50 vitenskapelige artikler skrevet over 70 populærvitenskapelige artikler og holdt over 400 populærvitenskapelige foredrag. I 2004 var han med på å utvikle læreprogrammet «Dinosaurjakt» for norske skoler sammen med viten.no. Han har også vært leder og faglig ansvarlig for flere utstillinger ved Naturhistorisk museum, blant annet «Gåtefulle Kina» (2000), «Dødelige dinosaurer» (2003), «Europas siste jungel» (2008), «Apejenta Ida» (2011) og «Livets tre» (2018). Det er laget flere nasjonale og internasjonale dokumentaret om Hurums forskning, bl.a «Predator X» (2009, History Channel m.fl.), «The Link» (History Channel, BBC, ZDF m.fl.), «Death of a sea monster» (National Geographic Channel).

I 2007 ble Jørn Hurum kjent for funnet av «Monsterøgla fra Svalbard», også kalt Predator x, som er en av verdens største kjente pliosaurer med sin beregnede lengde på 13 meter.

«The Link»[rediger | rediger kilde]

19. mai 2009 presenterte Hurum, tyske og amerikanske forskere et 47 millioner år gammelt fossil av en ape i New York, som av Hurum ble markedsført som «The Link» (i media også omtalt som «The Missing Link»), det manglende bindeleddet i menneskets utviklingshistorie, en teori som forlengst er forlatt av vitenskapen.[1] Fossilet viser verdens eldste kjente apeskjelett, som er 95 % intakt, Darwinius masillae, av Hurum kalt Ida etter hans mindreårige datter. Hurums formidling og beskrivelse av fossilet har møtt sterk kritikk i fagmiljøene, og har blitt beskrevet som «grunnleggende i strid med vitenskapens idéer og etikk» av fem av Norges mest kjente biologiprofessorer, bl.a. Nils Christian Stenseth, som også mener fossilets betydning er sterkt overdrevet og omtaler det som «en oversolgt bløff» [2][3][4]. Hurum oppsummerte saken sett fra sitt ståsted med en musikkvideo på YouTube i 2014 [5].

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]