Ivar Vidfamne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ivar Vidfamnes barnebarn Harald Hildetann under slaget ved Bråvalla, illustrasjon av Lorenz Frølich.

Ivar Vidfamne, Ivar Vidfadme (norrønt: Ívarr inn víðfaðmi) var en mytisk konge i Svitjod (Sverige) som etter hvert også underla seg nabolandene og også deler av England. Han skal ha levd i det 7. århundre og har muligens dødd rundt år 700. Han var ifølge Snorre Sturlasons Ynglingesagaen sønn av sveakongen Halvdan den snille.

Ivar i sagalitteraturen[rediger | rediger kilde]

Hvordan Norge ble bygd[rediger | rediger kilde]

Ivar Vidfamne nevnes i flere fornaldersagaer og ættesagaer i den norrøne litteraturen. I sagaen Hvordan Norge ble bygd nevnes han som sønn av sveakongen Halvdan den snille og sønnesønn av Harald den gamle, begge konger i Svitjod (Sverige) og med aner tilbake til Odin og den danske sagnkongen Skjold som ga navn til den legendariske kongsslekten skjoldungeætten.[1] Han var far til Aud Djupauga som ble gift med den sjællandske småkongen Rørik av Lejre («Rørek ringslengeren», Hrærekr slöngvanbaugi). Aud var mor til den senere kong Harald Hildetann, kjent for sin deltakelse i det legendariske slaget ved Bråvalla.

Ynglingesagaen[rediger | rediger kilde]

Ynglingesagaen kan fortelle at uppsalakongen Ingjald Illråde hadde en datter som het Åsa som ble gift med kong Gudrød av Skåne, bror til Halvdan den snille.[2] Åsa hadde, ifølge Snorre, sin fars dårlige lynne[3], og hun sørget gjennom intriger for at Gudrød tok livet av sin bror Halvdan. Halvdans sønn Ivar Vidfamne måtte flykte fra Skåne. Senere sørget hun også for å ta livet av Gudrød. Det antydes i sagaene at drapene i Skåne var ledd i Ingjalds strategi for å underlegge seg hele Sveariket.

Etter at også onkelen Gudrød var død kom imidlertid Ivar Vidfamne tilbake til Skåne. Han samlet en stor hærstyrke og dro mot Ingjald. Underveis fikk han vite at Ingjald og Åsa var på gjestebud på garden Räning i Mälaren. Ivar beleiret garden med stor militær overmakt, og Ingjald forsto at han ikke hadde noen muligheter til verken å kjempe mot Ivar eller å unnslippe. Han valgte da å ta sitt eget liv, slik Snorre skriver:

«[...] Da valgte han [Ingjald] og Åsa en utveg som det går sagn om, de drakk alle folkene døddrukne, og så lot de tenne ild på hallen, og der brant hallen og alt folk som inne var, og kong Ingjald med.»

Historia Norvegiae[rediger | rediger kilde]

I den latinske krøniken Historia Norvegiae heter det at «Han [Ingjald] var så over alle grenser redd for en annen konge, Ivar, med tilnavnet Vidfamne, som på den tiden var en trusel mot mer enn én, at han brente seg selv og hele hirden sin inne i en gildeskåle.»[4]

Etter å ha slått Ingjald la Ivar under seg hele Sveavelde. Han erobret også hele Danevelde, en stor del av Saksland, hele Østrike (landene rundt Østersjøen, inkludert Russland) og femtedelen av England (Northumberland, ifølge Hervors saga).[5] Med Ivars erobring gikk Sveariket ut av ynglingeættens herredømme. Ingjalds sønn Olav Tretelgja ble jaget nordover og etablerte seg i Värmland. Hans etterkommere dro videre til Norge (Solør) og ynglingeætten ble opphavet til den norske kongsslekten fra Harald Hårfagre.

Kart som viser den mulige utbredelsen av Ivar Vidfamnes erobringer.

Sögubrot af nokkurum fornkonungum í Dana- ok Svíaveldi[rediger | rediger kilde]

I fornaldersagaen Sögubrot af nokkurum fornkonungum í Dana- ok Svíaveldi fortelles det at Ivars datter Aud ønsket å gifte seg med Sjællandskongen Helge den hvasse (norrønt: Helgi Hvassi). Gjennom intriger fikk likevel Ivar giftet henne med Helges bror Rørek av Vejle. Senere satte Ivar ut ryktet om at Aud var utro mot Rørek og hadde et forhold til Helge. Dette resulterte i at Rørek drepte sin bror under en rytterturnering. Etterpå drepte Ivar Rørek og utropte seg til konge i Helges danske rike.[6] Enken Aud dro tilbake til sin far, men reiste etterpå videre til Gardarike sammen sin og Røreks sønn Harald Hildetann og giftet seg med kong Radbard (norrønt: Ráðbarðr) uten Ivars samtykke. Ivar utstyrte en hær og dro i hærferd mot Gardarike og kong Radbard, men under landsetting av hæren i Karelen druknet Ivar.[7] Radbard satte da sin stesønn Harald Hildetann, som Aud hadde med den danske kong Rørek av Vejle, som leder for en hær som dro til Sjælland, og Harald ble hyllet som konge der. Senere dro han til Skåne og la under seg hele Sveariket som Ivar Vidfamne før hadde hersket over.

Hervors saga[rediger | rediger kilde]

I Hervors saga nevnes ingen datter med navnet Aud, men omtaler i stedet en datter Alfhild. Ivar Vidfamnes erobringer beskrives også her, men i denne sagaen utroper Ivar en viss Valdar til konge i Danmark, og han ble gift med Alfhild Ivarsdatter. Alvfhild og Valdar fikk sønnene Harald Hildetann og Randver. Randver ble konge i Daneriket, mens Harald tok makten i Gøtaland. Randver ble gift med Åsa, en datter av en norsk småkonge ved navn Harald, og de fikk sønnen Sigurd Ring, far til Ragnar Lodbrok.[8]

Andre kilder[rediger | rediger kilde]

I boka «Vikingeætten» lanserer forfatteren Kirsten Møller en hypotese om at Ivar Vidfamne er samme person som Ivar Beinløse. Sagalitteraturen ellers hevder at denne Ivar Beinløse var sønn av Ragnar Lodbrok og levde langt senere enn Ivar Vidfamne.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hvordan Norge ble bygd, kap. 6 «Harald Hårfagres ætt fra Adam»
  2. ^ Ynglingesagaen, kap. 39
  3. ^ Faren, Ingjald Illråde, ble mest kjent fordi han i sin regjeringstid tok livet av tolv av småkongene rundt seg.
  4. ^ Historia Norvegiae, kap. Kongenes herkomst, Aschehoug (1990), s 28
  5. ^ Ynglingesagaen, kap. 41
  6. ^ Sögubrot, kap. 1-2
  7. ^ Sögubrot, kap. 3
  8. ^ Hervors saga, kap. 16

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Nerman, B: Det svenska rikets uppkomst. Stockholm, 1925.
  • Engelhardt, P: Danerne fra fødsel til dåb. København, 1980.
  • Engholm, Carl: Danske kongeslægter i det 8. & 9. århundrede. Karl den Store og Danerne. Kgs. Lyngby, 1994.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]