Ivan Romanov
| Ivan Romanov | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. sep. 1878 Sekirovo | ||
| Død | 8. jan. 1953 (74 år) Sjumen | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1901–), katolsk biskop (1942–) | ||
| Embete |
| ||
Ivan Romanov, eller Ivan Romanoff (født 10. september 1878 i Sekirovo i Bulgaria; død 8. januar 1953 i Sjumen i Bulgaria) var en bulgarsk katolsk biskop.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Den 21. januar 1901 ble Romanoff ordinert til prest av biskop Roberto Menini.
Fram til 1905 var han kapellan ved St. Joseph i Sofia. Så, i ett år, inntok han samme stilling i landsbyen Seldzjikovo ved Plovdiv. Sommeren 1906 ble han utnevnt til kapellan for prins Ferdinand, som han fulgte da han forlot Bulgaria i 1918. Han tjente under kong Ferdinand i eksil til 1941.[1]
Titulærbiskop, apostolisk vikar av Sofia og Plovdiv[rediger | rediger kilde]
Pave Pius XII utnevnte ham til apostolisk vikar av Sofia og Plovdiv og titulærbiskop av Prisriana den 6. juli 1942. Den 4. oktober 1942 ble han bispeviet av Giuseppe Mazzoli, apostolisk delegat til Bulgaria. Medkonsekratorer var Damian Johannes Theelen, biskop av Nicopoli, og Smiljan Franjo Čekada, biskop av Skopje.
Problemer med kommunistregimet[rediger | rediger kilde]
Omtrent 2-3 år med Ivan Romanovs styre begynte store problemer for den bulgarske katolske kirke. Allerede høsten 1945 begynte de nye kommunistiske makthavere å utrede mulighetene for inndragning «til statlige og offentlige formål» av faste eiendomn i kirkens eie. Frem til 1948 fikk kirken onnkreve husleiene fra egne eiendommer, og så ble disse inntektene stoppet, på grunn av ny lovgivning- Kirken ble fratatt sine skoler, sykehus, barnehjem og andre veldedige institusjoner.[2]
Han ble arrestert under rettssakene mot katolske prester i det kommunistiske Bulgaria. Den 29. oktober 1952 undersøkte Sofia tingrett saken. Anklagen var spionasje. Han ble dømt til 12 års fengsel.
Han døde 8. januar 1953 i fengselet i Sjumen etter tortur.
Hans saligkåringsprosess ble åpnet den 17. november 1998.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Biskop Claudio Rangoni (1559-1621) *1593
- Erkebiskop Wawrzyniec Gembicki (1559-1624) *1601
- Erkebiskop Jan Wężyk (1575-1638) *1620
- Biskop Piotr Gembicki (1585-1657) *1637
- Biskop Jan Gembicki (1602-1675) *1653
- Biskop Bonawentura Dobrogost Madaliński (1623-1691) *1672
- Biskop Jan Małachowski (1623-1699) *1677
- Erkebiskop Stanisław Szembek (1651-1721) *1690
- Biskop Felicjan Konstanty Szaniawski (1668-1732) *1707
- Biskop Andrzej Stanisław Załuski (1695-1758) *1724
- Erkebiskop Adam Ignacy Komorowski (1699-1759) *1749
- Erkebiskop Władysław Aleksander Łubieński (1703-1767) *1758
- Biskop Andrzej Mikołaj Stanisław Kostka Młodziejewski (1717-1780) *1767
- Biskop Kasper Kazimierz Kolumna Cieciszowski (1745-1831) *1775
- Biskop Franciszek Borgiasz Mackiewicz (1756-1842) *1817
- Biskop Michał Piwnicki (1771-1855) *1827
- Erkebiskop Ignacy Ludwik Pawłowski (1776-1842) *1829
- Erkebiskop Kazimierz Roch Dmochowski (1780-1851) *1841
- Erkebiskop Wacław Żyliński (1803-1863) *1848
- Biskop Aleksander Kazimierz Bereśniewicz (1823-1907) *1859
- Biskop Szymon Marcin Kozłowski (1829-1899) *1883
- Biskop Mieczyslaw Leonard Pallulon (1834-1908) *1883
- Erkebiskop Bolesław Hieronim Kłopotowski (1848-1903) *1897
- Biskop Jerzy Józef Elizeusz Szembek (1851-1905) *1901
- Biskop Stanisław Kazimierz Zdzitowiecki (1854-1927) *1902
- Kardinal Aleksander Kakowski (1862-1938) *1913
- Pave Pius XI (1857-1939) *1919
- Kardinal Alfredo Ildefonso Schuster (1880-1954) *1929
- Kardinal Gustavo Testa (1886-1969) *1934
- Biskop Giuseppe Mazzoli (1876-1945) *1935
- Biskop Ivan Romanov (1878-1953) *1942[3]