Issoleie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Issoleie
Issoleie
Vitenskapelig(e)
navn
:
Ranunculus glacialis
L.
Norsk(e) navn: issoleie,
reinblom
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planteriket
Divisjon: blomsterplanter
Orden: Ranunculales
Familie: soleiefamilien
Slekt: soleieslekta
Nasjonal rødliste (Norge): [1]
Regionalt utryddet Regionalt utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 reg-NT-no.svg

NT — Nær truet

Habitat: høyfjell og tundra
Utbredelse: amfiatlantisk og i Alaska

Issoleie (Ranunculus glacialis) er en flerårig urt i soleiefamilien.

Den er lav og nesten glatt. De nedre bladene har stilk og er tykke og runde i omriss, men samtidig dypt flikete. Stengelbladene er sittende og mindre flikete. Blomstene er store og sitter enkeltvis eller noen få sammen. Først på våren er kronbladene hvite, men senere blir de mer tulipanformete og får i tillegg en purpurrød farge. Begerbladene har purpurbrune hår. Planten vokser på naken steingrunn, morenerygger, rasmark og snøleier.

Issoleie deles i to underarter, subsp. glacialis som finnes i områdene ved Nord-Atlanteren (amfiatlantisk), og subsp. alaskensis som vokser i Alaska. Ranunculus camissonis, som forekommer på begge sidene av Beringstredet, er nå skilt ut som en egen art. Subsp. glacialis vokser på Øst-Grønland, Island, Jan Mayen, Færøyene, Svalbard, langs den skandinaviske fjellkjeden i Norge, Sverige og Finland, noen få steder på Kolahalvøya, i Alpene og svært spredt i Pyreneene, Sierra Nevada og Karpatene. I Alpene vokser den opptil 4200 moh. på Finsteraarhorn.

I Norge er issoleie vanlig i hele fjellkjeden, men den er begrenset til høye nivåer og våte og kalde voksesteder. Den har høyderekorden for norske blomsterplanter med 2370 moh. på Galdhøpiggen. Klimaendringer som fører til overoppheting og gjengroing er en trussel mot arten. Den er vurdert som nær truet i Norsk rødliste for arter 2015.

Issoleie ble i en periode skilt ut fra Ranunculus, og det vitenskapelige navnet Beckwithia glacialis ble brukt. Molekylærgenetiske studier plasserer derimot issoleie midt i Ranunculus, nært blant annet kvitsoleie. Både Artsdatabanken og Panarctic Flora regner derfor issoleie til Ranunculus.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Issoleie i Artsdatabanken. Besøkt 4. desember 2015.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 118–119. ISBN 82-512-0355-4. 
  • «Isranunkel». Den virtuella floran. Besøkt 1. november 2015. 
  • R. Jørgensen. «Ranunculus glacialis». Trondhjems Turistforening: Årbok 1949. s. 16–22. 
  • R. Elven m.fl. (red.) Ranunculus glacialis i Annotated Checklist of the Panarctic Flora (PAF): Vascular plants. Besøkt 1. november 2015.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]