Ippolito Rosellini

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ippolito Rosellini
Ippolito Rosellini Museo archeologico Firenze.jpg
Født 13. august 1800
Pisa
Død 4. juni 1843
Pisa
Nasjonalitet Italia
Medlem av Deutsches Archäologisches Institut

Ippolito Rosellini (født 13. august 1800 i Pisa, død 4. juni 1843) var en italiensk egyptolog.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Pisa. Etter å ha tatt eksamen i teologi, studerte han under Mezzofanti i Bologna, og i 1824 ble han professor i orientalske språk ved Universitetet i Pisa. [1]

Tilknytningen til Jean-François Champollion[rediger | rediger kilde]

Han var den første eleven, en god venn og en samarbeidspartner Jean-François Champollion. De møttes i Firenze i august 1825 under Champollions reise som hadde som formål å studere viktige egyptologi-samlinger i Torino, Roma og Firenze.[1] I 1827 oppholdt Rosellini seg et år i Paris for å øke sin kunnskap om metoder for dechiffrering forslått av Champollion. Rosellini ledsaget Champollion i hans egyptiske ekspedisjoner (1828), også kjent som den fransk-toscanske ekspedisjon. Ekspedisjonen ble finansiert av storhertugen av Toscana, Leopold II, og kongen av Frankrike, Karl X. Resultatene av ekspedisjonen ble utgitt under tittelen Monumenti dell' Egitto e della Nubia.[2]

Monumenti dell' Egitto e della Nubia[rediger | rediger kilde]

Siden Rosellini ikke klarte å få noe støtte fra den toscanske regjeringen, besluttet han å finansiere utgivelsen selv. For å skaffe tilstrekkelige midler sendte han sin venn og samarbeidspartner Alessandro Ricci til Tyskland og England for å selge kopier før utgivelsen, noe som tillot han å begynne å betale trykkerne. Champollion var enige om å samarbeide om å skrive noen deler av verket, men han døde tidlig 4. mars 1832. Det endelige versjonen av verket ble redigert med assistanse av Jacques Joseph Champollion-Figeac, men forholdet mellom de to endte da Champollion bror krevde at han skulle bli den eneste redaktør av arbeidet.

I de etterfølgende fire år ble åtte bind utgitt, og etter dødsfallet til Rosellini den 4. juni 1843 i Pisa, bestod det av ni bind med ikke mindre enn 3 300 sider, mens atlaset består av 390 store plater av kunstnerne Giuseppe Angelelli, Salvatore Cherubini, Nestor L'Hote og Gaetano Rosellini.

Verket var delt opp i tre hovedseksjoner:

  • Oldtidsmonumenter
  • Sivile monumenter
  • Religiøse monumenter

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Chisholm 1911
  2. ^ Florence, 1832-40, 10 vols. fol.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.