Robert Noyce
| Robert Noyce | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. des. 1927[1][2][3] Burlington | ||
| Død | 3. juni 1990[1][2][3] (62 år) Austin | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, oppfinner, forretningsdrivende, informatiker | ||
| Utdannet ved | Grinnell College (–1949) (akademisk grad: bachelorgrad)[4] Massachusetts Institute of Technology (–1953) (akademisk grad: ph.d.)[4] | ||
| Ektefelle | Elizabeth Noyce (1953–1974) Ann Schmeltz Bowers (1974–1990) | ||
| Far | Ralph Brewster Noyce | ||
| Mor | Harriet May Norton | ||
| Barn | William B. Noyce Pendred Noyce Priscilla Noyce Margaret Noyce | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences Traitorous Eight Phi Beta Kappa American Association for the Advancement of Science[5] National Academy of Sciences (1980–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States) | ||
| Utmerkelser | 13 oppføringer
IEEEs Cledo Brunetti-utmerkelse (1978)[6]
National Medal of Technology and Innovation (1987)[7] Stuart Ballantine-medaljen (1966)[8] John Fritz-medaljen (1989)[9] Charles Stark Draper-prisen (1989) Harold Pender Award (1980)[10] IEEEs æresmedalje (1978)[11] Faradaymedaljen (1979) National Medal of Science (1979) National Inventors Hall of Fame (1983)[4] IRI Achievement Award (1982) Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Harry H. Goode Memorial Award (1978)[12] | ||
| Arbeidssted | Fairchild Semiconductor | ||
| Fagfelt | Fysikk | ||
Robert Norton Noyce (født 12. desember 1927, død 3. juni 1990) var en amerikansk fysiker som var med å grunnlegge Fairchild Semiconductor i 1957 og Intel Corporation i 1968. Han var, sammen med Jack Kilby, den første til å lage en integrert krets, og gjorde datamaskinrevolusjonen som kom i årene som fulgte mulig. Noyce døde av hjerteinfarkt i 1990, og Kilby fikk Nobelprisen i fysikk i 2000 for utvikling av integerte kretser.
Noyce var gift med Betty, og de fikk fire barn. De ble skilt i 1974, og Noyce giftet seg samme år med Ann Schmeltz Bowers.
Oppvekst og utdanning[rediger | rediger kilde]
Noyce ble født 12. desember 1927 i Burlington i Iowa. Hans far var prest, og hans mor var prestedatter, og han hadde tre brødre.[13] Noyce og brødrene bygde i 1940 et fly som de fløy fra taket av stallen der de bodde i Grinnell i Iowa. Han bygde også en radio og motoriserte en slede med motoren fra en gammel vaskemaskin.[14]
Noyce begynte å studere fysikk ved Grinnell College mens han gikk siste året på videregående, og ble deretter student ved Grinnell College. Som student var han en dyktig stuper og var også sanger, skuespiller og oboist. En gang stjal han en gris til en studentfest, noe som førte til at han ble utvist et semester, men slapp fengsel bl.a. fordi han forsøkte å erstatte grisen.[13] Da han fullførte studiene i fysikk og matematikk fikk han en pris fra sine medstudenter for å få best karakterer med minst mulig arbeid.
Noyce forsøkte så å bli flyger, men hadde for dårlig fargesyn, og fulgte i stedet en anbefaling om å ta en doktorgrad ved MIT. Noyce hadde ikke egentlig råd til å gå på MIT, men han klarte å imponere nok til å få forskningsstipend.[14] I 1953 leverte han sin avhandling om transistorer,[15] som da var ny teknologi.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Kort tid etter begynte Noyce begynte som forskningsingeniør hos Philco, en elektronikkprodusent i Philadelphia. I 1956 ble han kontaktet av William Shockley, og Noyce reiste til Palo Alto i California for å arbeide i Shockley Semiconductor.[15]. Samme år fikk Shockley nobelprisen i fysikk, men kort tid etter begynte han å mistenke sine ansatte for å lekke informasjon til konkurrenter. Etter at Shockley ville teste sine ansatte med løgndetektor fant syv sentrale ansatte i selskapet, blant dem Gordon Moore og Jean Hoerni, at de ville forlate selskapet og starte for seg selv. De trengte en leder, og spurte Noyce om å bli med dem, noe han etter hvert godtok.[13] Disse åtte, som Shockley bidro til at ble kalt "the Traitorous Eight", startet opp Fairchild Semiconductor i et tomt bygg i november 1957. I 1959 ble gründerne kjøpt ut for 3 mill USD, men fortsatte som ansatte. Noyces integrerte kretser ble kjøpt av NASA.
Noyce lederstil var å holde ukentlige statusmøter med alle deler av bedriften, og å håndtere utfordringer der og da. Alle andre beslutninger ble tatt av de ansatte, på samme måte som da de åtte grunnla bedriften. Noen taklet ansvaret godt, andre ikke så godt, og mange forlot bedriften for å prøve ut egne ideer. Mer enn femti selskaper ble startet opp av tidligere ansatte hos Fairchild Semiconductor, og mange tok med seg Noyces arbeidskultur og lederstil.[13]
I 1968 forlot Bob Noyce og Gordon Moore Fairchild for å starte et nytt selskap, og fikk med Arthur Rock, som støttet dem da de startet Fairchild, en gang til. De grunnla NM Electronics, men fikk kjøpe et merkevarenavn av hotell-selskapet Intelco, og tok navnet Intel. Mange ville jobbe med Noyce og Moore, og innen et år hadde selskapet over 100 ansatte. Noyce og Moore satset på minneteknologi, og i 1970 kom DRAM-brikken Intel 1103. I 1972 solgte Intel produkter for 23,4 millioner $, og i 1973 var omsetningen på 66 mill $ og Intel hadde 2528 ansatte. Noyce gav sine ansatte aksjeopsjoner for å sikre at de ansatte hadde et eierskap til bedriften, og han skapte en bedrift uten en hierearkisk struktur. Noyce ble kjent som en aggressiv businessmann, men med sterk fokus på etikk og moral, og stor selvbeherskelse.[13]
I 1974 bestemte Robert og Betty Noyce seg for å gå fra hverandre, og Betty fikk halvparten av eiendelene. Noyce giftet seg samme år med ti år yngre Intel-ansatte Ann Bowers. I 1975 var Noyce av de rikeste i San Francisco, og overlot jobben som daglig leder til Gordon Moore, og ble i stedet styreformann.
Noyce var fra 1978 styreformann i "Semiconductor Industry Association (SIA)" og ble i 1988 president i Sematech Inc.,[16] som hadde som mål å holde USA i front i halvlederindustrien, samt å sikre nasjonal produksjon av halvledere.
Robert Noyce døde uventet av hjerteinfarkt etter et morgenbad i 1990. Hele livet fløy han fly og hangglider, gikk på ski, svømte og dykket.
Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]
I juli 1959 fikk han patent 2981877 på en type integrert krets. Jack Kilby fikk Nobelprisen i fysikk i 2000 for oppfinnelsen av integrerte kretser, og nevnte Noyce i sin tale.
I 1979 fikk Noyce National Medal of Science. I 1987 fikk Noyce National Medal of Technology av president Ronald Reagan. I 1990 fikk han den første Charles Stark Draper Award sammen med Kilby.
Han fikk også en rekke andre prestisjetunge priser, og hovedbygningen på Grinnell College er oppkalt etter ham.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Robert-Noyce, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6xw4n5s, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.invent.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ieee.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nationalmedals.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.fi.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.smenet.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ events.seas.upenn.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ieee.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.computer.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 31. januar 2019. Besøkt 8. april 2019.
- ^ a b Biography of Robert Noyce
- ^ a b https://www.britannica.com/biography/Robert-Noyce
- ^ https://www.intel.com/content/www/us/en/history/museum-robert-noyce.html