Hopp til innhold

Celeron

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Celeron D»)
Celeron
Mikroprosessor
ProdusertApril 1998 -
ProdusentIntel
Klokkefrekvens266 MHz - 3.60 GHz
ProsessorsokkelSlot 1
Socket 370
Socket 478
Socket T
Socket M
KjerneCovington
Mendocino
Coppermine-128
Tualatin-256
Willamette-128
Northwood-128
Prescott-256
Cedar Mill-512
Conroe-L

Celeron er et varemerke innen dataindustrien og refererer til en rekke varianter av x86 mikroprosessorer fra Intel som ble brukt til lavbudsjett-PC-er (personlig datamaskiner). Den regnes som «økonomi»-prosessoren til Intel og utfylte Intels kraftigere (og dyrere) varianter. Intel har gitt varemerket Celeron mottoet; «delivering great quality at an exceptional value» («høy kvalitet til uvanlig pris»). Celeron-prosessorer kan kjøre alle IA-32 dataprogrammer, men har en noe lavere kapasitet sammenlignet med tilsvarende dyrere varianter. For eksempel vil Celeron ofte ha mindre «cache» minne, eller at avanserte prosesseringsfunksjoner er skrudd av. Disse begrensingene har svært variabel innvirkning på ytelse avhengig av bruk. I noen tilfeller er forskjellen nesten ikke merkbar, mens i andre tilfeller er den signifikant dårligere.

Prosessoren ble introdusert i april 1998[1] og var basert på Pentium II-kjernen. Nyere Celeron-prosessorer har vært basert på Pentium III-, Pentium 4-, Pentium M-, og Core 2 Duo-processorer. Den siste Celeron-prosessoren (januar 2008) var basert på Core 2 Duo (Allendale). Denne arkitekturen inneholder uavhengige prosessorkjerner, men med kun 25% av «cache»-minnet sammenlignet med standard Core 2 Duo prosessorer.

Celeron «Coppermine 128» med 600 MHz (FC-PGA innpakning)

Celeron-konseptet ble introdusert som respons på Intels tap av markedsandeler innenfor rimelige prosessorer, da særlig til Cyrix' 6x86, AMDs K6, og IDTs Winchip. På den tiden var Pentium MMX Intels lavprisprosessor, men med sine 233 MHz.[2] var den ikke lengre konkurransedyktig. Selv om de hadde vært mindre risikofylt å satse på en raskere Pentium MMX, fantes det masse Socket 7-baserte prosessorer som enkelt kunne erstatte denne. I stedet satset Intel på en rimelig prosessor som brukte samme sokkel som den nye Pentium II-prosessoren (Slot 1). Strategien var vellykket og Celeron ble på mange måter standard for rimelige PC-er som ikke skulle brukes til eksempelvis som spillmaskiner.

Celeron D

[rediger | rediger kilde]
Baksiden av en Celeron «Coppermine 128», 600 MHz

Celeron D er en rimeligere variant av Pentium, med mindre internminne, ofte 128–512 kB. Celeron D-prosessoren er en nyere og bedre utgave av Celeron som er 64 bits finnes idag fra prosessor nummer 310 til 360 som er fra 2,13 til 3,466 GHz disse har 533 mhz hovedkort hastighet disse støtter SSE 2 og 3.

Celeron (Core)

[rediger | rediger kilde]
Celeron Modeller sluppet den 5. juni, 2007 (med listepriser per enhet, for 1 000 enheter)
Modell Klokkefrekvens FSB hastighet L2 cache
Celeron 220 1.2 GHz 133 MHz Pumping (computer systems), QDR 512 KiB
Celeron 420 1.6 GHz 200 MHz QDR 512 KiB
Celeron 430 1.8 GHz 200 MHz QDR 512 KiB
Celeron 440 2.0 GHz 200 MHz QDR 512 KiB


Celeron Dual-Core (Core)

[rediger | rediger kilde]

Allendale-512

[rediger | rediger kilde]
Celeron Modeller sluppet den 20. januar, 2008 (med listepriser per enhet, for 1,000 enheter)
Modell Klokkefrekvens FSB hastighet L2 cache
Celeron E1200 1.6 GHz 200 MHz QDR 512KiB
Celeron E1400 2.0 GHz 200 MHz QDR 512KiB

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Walker, Seth (24. august 1998). «New Intel Pentium II and Celeron Processors Complete 1998 Desktop Processor Line-up». Business Wire. Arkivert fra originalen 26. mai 2012. Besøkt 17. juli 2007. 
  2. ^ Pabst, Thomas (16. april 1998). «CPU Performance from Socket 7 to Slot 1». Tom's Hardware Guide. Arkivert fra originalen 4. februar 2013. Besøkt 30. juli 2007. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata