Ignacy Jakub Massalski
| Ignacy Jakub Massalski | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 22. juli 1727 Aliekšycy[1] | ||
| Død | 28. juni 1794[2] (66 år) Warszawa[1] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, katolsk biskop (1762–) | ||
| Embete |
| ||
| Far | Michał Józef Massalski | ||
| Mor | Q25712999 | ||
| Nasjonalitet | Storfyrstedømmet Litauen Polen-Litauen | ||
| Gravlagt | Vilnius katedral | ||
| Medlem av | Académie des inscriptions et belles-lettres (1772–1794)[3] Targowicakonføderasjonen | ||
| Utmerkelser | Den hvite ørns orden | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
.jpg)
Fyrst Ignacy Jakub Massalski (litauisk: Ignotas Jokūbas Masalskis; født 30. juli 1726 i Olekszczyce i vojvodskapet Trakai i Storhertugdømmet Litauen i Polen-Litauen, hengt den 28. juni 1794 i Warszawa etter Warszawaoppstanden) var en polsk-litauisk adelsmann og biskop av Vilnius. Han er skildret i litauisk skjønnlitteratur – i historiske dramaer: Balis Sruogas' «Apyaušrio dalioje», og Justin Marcinkevičius' «Katedoje».
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Ignacy Jakub Massalski var adelssønn, med foreldrene Michał Józef Massalski og Franciszka Ogińska.
Prest, biskop av Vilnius/Wilna[rediger | rediger kilde]
Ignacy ble katolsk prest og ble utnevnt til biskop av Vilnius av pave Klemens XIII den 29. mars 1762,[4] etter lokalt valg 13. februar og bønn om pavens approbasjon. Han ble bispeviet 2. mai 1762 av biskop Aleksander Kazimierz Horain (hjelpebiskop i Žemaičiai); medkonsekrerende var biskop Antoni Józef Żółkowski (hjelpebiskop i Vilnius) og biskop Tomasz Ignacy Zienkowicz (hjelpebiskop i Vilnius).
Han var en av initiativtakerne til Kommisjonen for nasjonal utdannelse, og var dens leder fra 1773 til 1776. Samtidig, i 1774, var han bestyrer av folkeopplysningsfondet.
I løpet av sin tid i kommisjonen opprettet Massalski 300 menighetsskoler.[5]
I 1776 ble han fjernet fra kommisjonen[6] med begrunnelsen underslag av offentlige midler.[7] Han ble etterfulgt som leder av kommisjonen av Michał Jerzy Poniatowski.[6]
Han var motstander av grunnloven av 3. mai 1791, og tilhenger av Targowica-konføderasjonen (1792) og motstander av Kościuszkoopprøret. Som biskop var Ignacy Massalski motstander av bortførelse og tvangsomvendelse av jødiske barn. Han utsendte et hyrdebrev i 1783 som fordømte slike overgrep.[8]
Biskop Massalski kommisjonerte rekonstruksjonen av Vilnius-katedralen av Laurynas Gucevičius (Wawrzyniec Gucewicz), noe som førte den til sitt nåværende (2024) utseende.[9] Han ble eier av Verkiaipalasset i 1780 og organiserte dets store gjenoppbygging i nyklassisistisk stil, også den ved Gucevičius.
Biskop Ignacy Jakub Massalski deltok i Sejmen i Grodno, som bekreftet den andre deling av det polsk-litauiske samveldet (1793). Beskyldt for høyforræderi for dette, ble han uten noen form for rettsprosess hengt i Warszawa, som kort før var blitt del av kongedømmet Preussen av en rasende mobb den 28. juni 1794 i kjølvannet av Warszawaopprøret.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Kardinal Gasparo Carpegna (1625-1714) *1670
- Kardinal Fabrizio Paolucci (1651-1726) *1685
- Erkebiskop Camillo Paolucci (Merlini) (1692-1763) *1724
- Biskop Aleksander Kazimierz Horain (1698-1774) *1732
- Biskop Ignacy Jakub Massalski (1726-1794) *1762[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Sejm-Wielki.pl profil-ID dw.15487[Hentet fra Wikidata]
- ^ annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 116780, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hierarchia Catholica medii et recentioris aevi, v. VI, Patavii 1958, s.442
- ^ Daniel Stone (2001). The Polish-Lithuanian State, 1386-1795. University of Washington Press. s. 314. ISBN 978-0-295-98093-5. Besøkt 22. juli 2012.
- ^ a b Jerzy Lukowski (5. august 2010). Disorderly Liberty: The Political Culture of the Polish-Lithuanian Commonwealth in the Eighteenth Century. Continuum International Publishing Group. s. 168. ISBN 978-1-4411-4812-4. Besøkt 22. juli 2012.
- ^ Norman Davies (30. mars 2005). God's Playground: The origins to 1795. Columbia University Press. s. 397. ISBN 978-0-231-12817-9. Besøkt 22. juli 2012.
- ^ Gershon David Hundert (1. august 2006). Jews in Poland-Lithuania in the Eighteenth Century: A Genealogy of Modernity. University of California Press. s. 67. ISBN 978-0-520-24994-3. Besøkt 22. juli 2012.
- ^ Saulius Sužiedėlis (7. februar 2011). Historical Dictionary of Lithuania. Scarecrow Press. s. 185. ISBN 978-0-8108-4914-3. Besøkt 22. juli 2012.
- ^ www.catholic-hierarchy.org massij, lest 25. april 2024
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- I. Szybiak: Ignacy Jakub Massalski, i Polski Słownik Biograficzny, t. XX, 1975, s. 135-139.
- Масальскi Iгнацій Якуб // Мысліцелi i асветниікi Беларусi. Энцыклапедычны даведнік / гал. рэд. Б. I. Сачанка. — Мінск: Беларуская энцыклапедыя, 1995. — С. 255—256. — 672 с. — 6000 экз. — ISBN 985-11-0016-1. (белор.)
- Masalskis Ignacas Jokūbas // Lietuvių dvasinikai kūrėjai. Kūriniai. Gyvenimai / Sudarytojas Ričardas Jakutis, vyr. red. kun. Vaclovas Aliulis.. — Vilnius: Poli, 2000. — С. 649. — 728 с. — 2000 экз. — ISBN 9986-511-10-0. (лит.)