Idiot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Idioten, maleri av Evert Larock, 1892.

Idiot er et ord som kommer fra gresk ἰδιώτης (idiōtis), «en person som ikke er interessert i politikk», «en person uten yrkeskunnskaper» eller «en vanlig innbygger», fra ἴδιος (idios), «egen», «privat».[1] Ordets latiniserte form er idiota, «ordinær person», i vulgærlatin utviklet det seg imidlertid til å betegne en «uutdannet eller uvitende person». Ordets moderne betydning og form stammer fra gammelfransk idiote. Det relaterte ordet idioti kan ha blitt dannet i analogi til ord av typen profeti (fra profet).[2] Ordet har kognater i mange andre språk.

Legebetegnelse[rediger | rediger kilde]

I Norge var idiot en medisinsk betegnelse brukt av leger i gamle dager på personer som ble ansett for å være tilbakestående.[trenger referanse]

Mennesker med lærevansker, skrivevansker eller lignede former for problemer fikk ofte denne betegnelsen. En idiot ble ansett for å være uhelbredelig og bortkastet å bruke tid og ressurser på. Da de første IQ-testene kom på 1930-tallet, fikk personer med IQ lavere enn 60 den medisinske betegnelse idiot, men en med IQ 60-70 ble kalt imbesill osv. Som regel var det psykisk utviklingshemmede som havnet i den kategorien.

Ordet blir i dag brukt som en nedsettende fornærmelse mot folk som gjør eller sier noe mindre intelligent.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Liddell-Scott-Jones: A Greek-English Lexicon, oppføringer for ἰδιώτης og ἴδιος.
  2. ^ Etymonline.com, oppføring idiocy