Idiot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Idioten, maleri av Evert Larock, 1892.

Idiot er et ord som kommer fra gresk ἰδιώτης (idiōtis), «en person som ikke er interessert i politikk», «en person uten yrkeskunnskaper» eller «en vanlig innbygger», fra ἴδιος (idios), «egen», «privat».[1] Ordets latiniserte form er idiota, «ordinær person», i vulgærlatin utviklet det seg imidlertid til å betegne en «uutdannet eller uvitende person». Ordets moderne betydning og form stammer fra gammelfransk idiote. Det relaterte ordet idioti kan ha blitt dannet i analogi til ord av typen profeti (fra profet).[2] Ordet har kognater i mange andre språk.

Legebetegnelse[rediger | rediger kilde]

I Norge var idiot en medisinsk betegnelse brukt av leger i gamle dager på personer som ble ansett for å være tilbakestående.[trenger referanse]

Mennesker med lærevansker, skrivevansker eller lignede former for problemer fikk ofte denne betegnelsen. En idiot ble ansett for å være uhelbredelig og bortkastet å bruke tid og ressurser på. Da de første IQ-testene kom på 1930-tallet, fikk personer med IQ lavere enn 60 den medisinske betegnelse idiot, men en med IQ 60–70 ble kalt imbesill osv.[trenger referanse] Som regel var det psykisk utviklingshemmede som havnet i den kategorien.

Ordet blir i dag brukt som en nedsettende fornærmelse mot folk som gjør eller sier noe mindre intelligent.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Liddell-Scott-Jones: A Greek-English Lexicon, oppføringer for ἰδιώτης og ἴδιος.
  2. ^ Etymonline.com, oppføring idiocy