Idébanken
| Idébanken | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Faktaprogram | ||
| Prod.land | Norge | ||
| Sendeår | 1967–1968 | ||
| Lengde | 45-60 (per episode) | ||
| Språk | Norsk | ||
| Foran kamera | |||
| Programleder | Erik Bye | ||
| Sending | |||
| Periode | 8. jan. 1967–19. des. 1968 | ||
| TV-kanal | NRK | ||
| Teknisk informasjon | |||
| Bildeformat | Sort-hvitt | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Idébanken var en serie norske opplysningsprogrammer som ble vist på NRK Fjernsyn fra 1967 til 1968. Programmet skulle vise eksempler på idéutvikling og distriktsutbygging rundt om i Norge.[1] Programlederen Erik Bye reiste landet rundt og intervjuet folk, fra skogsarbeidere til gardskvinner og ordførere.[2] Intensjonen med programserien var å finne frem til personer med gode ideer og koble dem sammen med andre personer eller instanser som kunne hjelpe til med å realisere ideene til beste for samfunnet.
Programkonsept[rediger | rediger kilde]
I programseriens første episode introduserte Bye og hans medprogramleder Thorvald Tande et tomt bankhvelv som symboliserte den såkalte «idébanken» som skulle fylles med gode ideer i løpet av serien. Seerne ble også presentert for et «styre» bestående av Klare Schee, som ble introdusert som en bondekone fra et fraflyttingsstrøk, og som var grunnleggeren av Biri Tapet[3]; Magne Akervold fra Hallingdal, som var representant for Selskabet for Norges Vel og engasjert i landbruksspørsmål; Hallstein Rasmussen, som var generalsekretær i Norges Fiskarlag (det ble presisert at han ikke var med i programmet i kraft av sin stilling, men som privatperson med stor interesse for fiskerispørsmål); Jørgen Jentoft fra Lofoten og Johan E. Hareide, som tidligere hadde vært sjef for «det indisk-norske fiskeriprosjektet i India» (siden kjent som Fiskeriprosjektet i Kerala), og deretter hadde vært utsendt av norske bistandsmyndigheter til Ghana for å evaluere et ghanesisk fiskeriprosjekt.[4]
Erik Bye fikk status som «banksjef» i Idébanken. I tillegg til eget styre etter modell av foretak og forvaltningsorganer, disponerte Idébanken et eget hus på Marienlyst.[5]
Helgeland Arbeiderblad presenterte det nye programmet for sine lesere under overskriften TV aktiv i D-utbygginga («D» stod for «distrikt»), med undertittelen Chartrer fiskebåter som leies ut. Avisens Oslo-korrespondent kunne videre fortelle:
Norsk Rikskringkasting skal ta aktivt del i distriktsutbyggingen i Norge. Det innledes for åpent kamera i et av fjernsynets studioer 8. januar. På fortekstene står det da «Idébanken», det særegne finansieringsinstitutt som skal gjøre hele Norge til et I-land i 1967». Med prikken i en sirkel blir vignett for alt denne banken foretar seg. Bokstaven står for mange konstruktive begreper ved siden av idé – like fra initiativ og innsats, til individ, investering, interesse, innsikt, interkommunal integrering, intelligens og innspurt til innenskjært og innenbygds – distriktsutbygging over en lav sko.[6]
Som det fremgikk av Helgeland Arbeiderblads artikkel, hadde NRK leid flere nybygde fiskebåter som de fremleide for en symbolsk leiesum på én krone til fiskere som ville ta del i Idébankens virksomhet.[6]
Programserien hadde ved oppstarten også en egen «aksjekapital» på 50 000 kroner, som var gitt av Den norske Bankforening og Sparebankforeningen i Norge. Formelt og juridisk var programserien likevel en del av NRK, og ikke et aksjeselskap eller på annen måte en selvstendig virksomhet.[7]
Kontroverser om NRKs påvirkningskraft[rediger | rediger kilde]
Programmet fikk stor oppmerksomhet. Sammenblandingen mellom NRKs virksomhet som allmennkringkaster og programseriens aktive påvirkning på norsk samfunnsutvikling forårsaket at både Kringkastingsrådet og Stortinget tok programserien opp til debatt.[5] Dagbladet skrev på lederplass at «Idébanken er glimrende, men ingen kan vel se bort fra det faktum at den går utenom rammen for NRK's målsetting.»[8] VG skrev på ledeplass at «(en) har hatt et forstemmende inntrykk av at Kringkastingens ledelse tidligere nærmest har oppfattet Stortingets vurdering av programvirksomheten som akademiske taleøvinger, som en bare behøvde ta hensyn til om en så ville. Det lar seg ikke gjøre denne gangen, aller minst når det gjelder Idébanken, der de alvorligste prinsippspørsmål melder seg.»[8]
Det endte med at virksomheten ble skilt ut som et eget foretak under navnet «Den norske Idébank», underlagt Distriktenes utbyggingsfond.[5]
Episoder[rediger | rediger kilde]
- 8. januar 1967: introduksjon av programkonseptet (59 min.)[4]
- 5. februar 1967 (28 min.):
- Fiskeri som næringsvei – forsøksbåten «Glunt» og 19 andre forsøksbåter som skulle bedre arbeidsvilkår og lønnsomheten for yrkesfiskere[9]
- Næringsutvikling i Otta i Sel kommune[9]
- 5. mars 1967: om behovet for utlån i en innlandsbygd med sysselsettings- og avfolkingsproblemer[6]
- 16. april 1967
- 21. mai 1967
- 18. juni 1967
- 10. september 1967
- 7. oktober 1967
- 4. november 1967
- 22. desember 1967
Oppfølger[rediger | rediger kilde]
Alf Tande-Petersens program Opp med Norge! (1994) representerte en slags revitalisering av programmet.[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Idébanken. Programserie i Nrk-tv om idéutvikling og distriktsutbygging, laget av blant andre Erik Bye. Utstilling i varemagasinet Steen & Strøm. Direktør Chr. Steen og brukskunstner Riitta Sunna-Hallset. Februar 1968.». digitaltmuseum.no. Besøkt 6. mars 2022.
- ^ «Tid for en grønn idébank». klassekampen.no. Besøkt 6. mars 2022.
- ^ «Trendy halm». Møbel & Interiør. 7. mai 2018. Arkivert fra originalen 7. mars 2022. Besøkt 7. mars 2022. «Den må være blant landets vakreste gårder, Semb gård. Høyt og fritt over Biri, med vid utsikt over Mjøsa. Det være det beste utsynet en Opplending kan ønske seg. Herfra går et særegent produkt bokstavelig talt ut låvedøra til eksklusive interiører i inn- og utland. Biri Tapet er blitt et ikonisk produkt. (---) Klare Schee, farmor til dagens eier av Biri Tapet prøvde å veve av materialer de hadde nok av, men som ikke var vanlige å bruke; halm.»
- ^ a b «Idebanken». nrk.no. 8. januar 1967. Besøkt 7. mars 2022. «Banksjef Erik Bye tar for seg distriktsutbygging på en ukonvensjonell måte.»
- ^ a b c Christophersen, Sverre (1975). Vel møtt til sendingen!. Gyldendal. s. 38. ISBN 8205083096.
- ^ a b c «TV aktiv i D-utbygginga». Helgeland Arbeiderblad. Vefsn. 3. januar 1967.
- ^ «Distriktsutbyggeren Erik Bye!». Bergens Arbeiderblad. 4. januar 1967. «Søndag åpner Erik Bye "Idébanken" i TV. Banken har en aksjekapital på 50 000 kroner - som er gitt av Den Norske Bankforening og Sparebankforeningen i Norge.»
- ^ a b Eskeland, Ivar (1968). Rapport om NRK. Oslo: Samlaget.
- ^ a b «Idebanken 5. februar 1967». nrk.no. 14. august 2016. Besøkt 7. mars 2022.
- ^ «STØRRE ENN OL». VG. 8.6.1993. «Da Tande-P. hadde sendt pressen på dør, fikk han «audiens» hos forbildet, Erik Bye, for å få moralsk støtte og gode råd. Tande-P. s nye show henter ideen fra 60-årenes «Idebanken», skapt av TV-nestor Erik Bye.»
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Idébanken på Internet Movie Database
- (no) Idébanken på NRK TV
