Norges Fiskarlag
| Norges Fiskarlag | |||
|---|---|---|---|
| Org.form | Forening/lag/innretning | ||
| Org.nummer | 938500290 | ||
| Stiftet | 16. juli 1926 | ||
| Land | Norge | ||
| Hovedkontor | Trondheim | ||
| Nettsted | fiskarlaget (no)[1] fiskarlaget.no (en) | ||
Norges Fiskarlag ble stiftet i 1926 og er både fagforening og arbeidsgiverforening for norske yrkesfiskere. Laget organiserer enefiskere, lottakere (som kan være fisker, fangstmann, kokk eller maskinist[2]) og fiskebåtredere. Laget er en organisasjon av arbeidstakere, arbeidsgivere, og enkeltmannsforetak.
Ledelse
[rediger | rediger kilde]Per 2025 er Kåre Heggebø Fiskarlagets styreleder.[3] Sverre Johansen er per 2025 generalsekretær i Norges Fiskarlag.[4]
Historikk
[rediger | rediger kilde]Norges Fiskarlag ble dannet i Bodø 16. juli 1926. Ifølge verket I kamp for havets verdier av Pål Christensen og Abraham Hallenstvedt (2005), var stiftelsen av Fiskarlaget resultatet av en lang prosess, der også utenforstående grupper så behovet for å organisere fiskerne. Slik sett kan en si at det startet helt tilbake til 1870 med opprettelsen av Selskapet til Fremme av Fiskeriet innenfor Drøbak. Det første kjente tiltaket fra fiskernes egen side på å organisere seg, kom omkring århundreskiftet (Uthaug Fiskarlag,1899), og utviklingen gikk gjennom flere faser før man fikk etablert en nasjonal organisasjon med formål å organisere alle yrkesfiskere i landet. Det målet kan ikke sies å være endelig oppnådd før i 1936.
Høsten 1989 vedtok laget den såkalte Trålstigen - et vedtak som
«i røynda handla det om langsiktig fordeling av totalkvotenane mellom ulike fartøygrupper, og vedtaket var laget sitt råd til styresmaktene om korleis den burde vere. Vedtaket kom utan høyring i organisasjonen, det var gjort i eit sterkt splitta styre med ei stemmes overvekt. Å leggje ei så viktig sak framfor landsmøtet vart det heller ikkje tid til. «Trålstigen» vart mest omstridd når det gjald fordelinga av torsk mellom kystflåten og trålarane. I snitt, og grovt rekna, gjev den cirka 25 prosent til trålarane og resten til kystflåten. Stigen har også ein glideskala som gjev aukande andel til kystflåten når totalkvoten er liten, og tilsvarende meir til trålarane når kvoten er auka. Dette skjedde på trappene til torskekrisa i 1990 med historisk låge torskekvotar. Fiskarlaget sitt vedtak utløyste raseri i Nord-Noreg. Troms Arbeiderparti ville ha trålerane ut av norsk fiske» (...) På landsmøta kom det til flere harde omkampar der kystflåten kom med krav til omfordeling. Havfiskeflåten møtte med motkrav og trugsmål om å lage sine egne faglege og økonomiske organisasjonar om dei ikkje fekk det som dei ville. Resultatet vart skjøre kompromiss som fekk mange fiskarar til å vende laget ryggen».[5]
Organisasjon
[rediger | rediger kilde]Norges Fiskarlags hovedkontor ligger i Trondheim.
Etter en omorganisering av organisasjonen i 2023 har Norges Fiskarlag to medlemslag og en gruppeorganisasjon. Disse er Nord Fiskarlag og Sør-Norges Fiskarlag, samt Fiskebåt.
Norges Fiskarlag har per 2025 om lag 85 lokallag.
De to medlemslagene representerer i hovedsak fiskere innenfor kystflåten, mens Fiskebåt organiserer fartøy fra havfiskeflåten. Med utgangspunkt i denne organisasjonsstrukturen er det også etablert tarifforganisasjoner for medlemmene, som tilfredsstiller Arbeidstvistelovens krav. Avtaleverket omfatter medlemmene på fartøy/redersida og de som er mannskap ombord, og er forpliktende for de som er medlemmer på begge sider.
Historisk var Fiskarlaget organisert med opptil flere medlemslag per fylke. Flere sammenslåingsprosesser har blitt gjort de siste tiårene.
Fra januar 2023 har Fiskarlagets administrasjon følgende kontorsteder:
- Norges Fiskarlag: Trondheim, Tromsø, Ålesund, Måløy, Bergen og Oslo
- Nord Fiskarlag: Bodø, Tromsø og Trondheim
- Sør-Norges Fiskarlag: Ålesund, Bergen og Oslo
- Fiskebåt: Ålesund, Tromsø, Bergen og Oslo
Norges Fiskarlag er en demokratisk oppbygd organisasjon, Lagets høyeste beslutningsorgan er landsmøtet som samles annethvert år. Landsmøtet har i alt 69 delegater. Landsmøtet velger Landsstyret som består av 14 medlemmer, fordelt med 10 på regionlagene og 4 til Fiskebåt.
Medlemsutvikling
[rediger | rediger kilde]| År | Bef. | ± % |
|---|---|---|
| 1947 | 43 005 | — |
| 1950 | 31 350 | −27,1 % |
| 1955 | 28 264 | −9,8 % |
| 1966 | 22 737 | −19,6 % |
| 1970 | 22 565 | −0,8 % |
| 1978 | 20 852 | −7,6 % |
| 1980 | 22 097 | +6,0 % |
| Kilde: [6] | ||
Formålsparagraf
[rediger | rediger kilde]Hensikten med Norges Fiskarlag er nedfelt i formålsparagrafen, der det står:
Norges Fiskarlag er en politisk uavhengig faglig landsorganisasjon for fiskere som helt eller delvis ernærer seg ved fiske og fangst, sammensluttet i medlemslag og faglige landsomfattende gruppeorganisasjoner.
Laget har til formål å samle landets fiskere i en organisasjon for derigjennom å skape enhet og kraft i arbeidet for å fremme fiskernes faglige, økonomiske, sosiale og kulturelle interesser.
Norges Fiskarlags hovedoppgave er å være fag- og interesseorganisasjon for norske fiskere, og næringsorganisasjon for fangstleddet i den norske fiskerinæringen.
Disse målene søkes nådd ved:
a. i tilslutning til det særskilt vedtatte arbeidsprogram å arbeide for å gjennomføre fiskerens krav overfor myndighetene og andre. Norges Fiskarlag skal være myndighetenes fremste premissleverandør og samarbeidspartner i utformingen av norsk fiskeripolitikk.
b. å bruke alle de til rådighet stående midler for å fremme organisasjonen blant fiskerne.
c. å utvikle og ivareta fiskernes økonomiske organisasjoner og fremme samarbeid i de forskjellige greiner i fiskerinæringa.
d. å utvikle og drive en serviceorganisasjon for også slik å fremme medlemmenes interesser på en mest mulig fordelaktig måte.
På Fiskarlagets landsmøte 2011 ble det vedtatt at følgende arbeidsområder skulle gis særlig prioritet i det videre arbeidet:
- Lønnsomhet - nasjonale og internasjonale rammebetingelser
- Miljø og klima
- Konkurrerende bruk av havet
- Matvaretrygghet
- Rekruttering av arbeidskraft til flåteleddet
- Forskning og utvikling
Fiskarlagets Kystkulturpris
[rediger | rediger kilde]Norges Fiskarlag innstiftet i 1990 «Fiskarlagets Kystkulturpris», som etter vedtektene skal tildeles en person/institusjon som på en aktiv måte har stimulert og fremmet forståelse for en levende kyst- og fiskerkultur i Norge.[7] Prisen ble første gang utdelt i 1992, og ble i perioden 1992–2021 utdelt annethvert år.[7]
Mottagere
[rediger | rediger kilde]- 1992: Johan Bojer Godal
- 1994: «Fiskarkjærringan » v/Norges Fiskarkvinnelag
- 1996: Johan Borgos
- 2001: Amy Lightfoot
- 2003: Jo van der Eynden
- 2005: Torunn Herje
- 2007: Arve Tunheim
- 2009: Helge Stangnes
- 2011: Sverre Jan Nordmo
- 2013: Thorvald Tande sr., grunnlegger og mangeårig redaktør av bladet Norsk Fiskerinæring[8]
- 2015: Roy Jacobsen
- 2017: Svein Tommie Hardy – «for sitt store arbeid for å ivareta kystkulturen på hjemstedet Værøy i Lofoten»[9]
- 2019: Inge Halstensen
- 2021: Trøndelag Kysthistoriske Museum
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Pål Christensen og Abraham Hallenstvedt: I kamp om havets verdier. Norges Fiskarlags historie. Trondheim: Norges Fiskarlag 2005 ISBN 82-303-0558-7 400s.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ GRID-ID grid.458566.c[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop-193-l-20122013/id735755/?ch=5
- ^ «Kontakt». Norges Fiskarlag. Besøkt 20. september 2025. «Kåre Heggebø ble valgt til leder av Norges Fiskarlag på Landsmøtet i 2021.»
- ^ «Kontakt». Norges Fiskarlag. Besøkt 20. september 2025. «Generalsekretæren i Norges Fiskarlag er øverste administrativt ansatte. | Sverre Johansen tiltrådte som generalsekretær 16. august 2021.»
- ^ Gunnar Grytås (30. april 2016). «Gjer som Røkke: Gravlegg pliktene». Klassekampen, s. 23
- ^ Norske politiske fakta 1884-1982. Universitetsforl. 1983. s. 250. ISBN 8200056287.
- ^ a b «Fiskarlagets Kystkulturpris». Norges Fiskarlag. Besøkt 20. september 2025. «Norges Fiskarlags Kystkulturpris ble opprettet i 1990 og gis til en person/institusjon som: På en aktiv måte har stimulert og fremmet forståelse for en levende kyst- og fiskerkultur i Norge. Prisen er delt ut 14 ganger. | Prisen ble første gang delt ut under Landsmøtet 1992.»
- ^ «Kystkulturprisen 2013». Norges Fiskarlag. Besøkt 20. september 2025. «På Landsmøtet i Norges Fiskarlag ble torsdag Thorvald Tande Sr. tildelt organisasjonens egen pris: Kystkulturprisen. Prisvinneren ble takket for sin langvarige innsats for å informere og anskueliggjøre fiskerienes ringvirkninger i samfunnet. | Thorvald Kristian Tande har siden 60-tallet belyst fiskeriene gjennomtidsskriftet han etablerte i 1961, Norsk Fiskerinæring. | Frem til 1994 var han redaktør i bladet.»
- ^ «Hardy kulturhedret». Norges Fiskarlag. Besøkt 20. september 2025. «Jekteskipper, handelsmann og fisker Svein Tommie Hardy er tildelt Norges Fiskarlags Kystkulturpris for 2017. Han gis prisen for sitt store arbeid for å ivareta kystkulturen på hjemstedet Værøy i Lofoten.»
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Offisielt nettsted
- (en) Offisielt nettsted
- (no) Offisiell blogg
- (no) Norges Fiskarlag på Facebook
- (no) Norges Fiskarlag på Instagram
