ISS Ekspedisjon 1

ISS Ekspedisjon 1

Oppdraget
Fartøyets navn:	ISS Ekspedisjon 1
Romferge:
Kallesignal:	Expedition 1
Kommandomodul:
Månemodul:
Mannskap:	William Shepherd Sergei Krikalev Jurij Gidzenko
Rampe:
Oppskyting:	31. oktober 2000 med Sojuz TM-31 07:52:47 UTC Baikonur
Bærerakett:	[[{{{bærerakett}}}]]
Landing:	21. mars 2001 med Discovery på STS-102 07:33:06 UTC
Ødelagt:
Reiselengde:	~93.847.506 km
Nyttelast:
Startvekt:
Kommandomodul:	89155 kg
Månemodul:
Oppdragets lengde:	140 d 23 t 40 m 19s
Jorda
Romvandring:	0 d 0 t
Apogeum:	396 km
Perege:	384 km
Inklinasjon:	51,6°
Eksentrisitet:
Omløp:	2207
Omløpstid:	92 min

Månelanding:
Månevandring:
Tid på overflaten:
Prøver:
Apoapsis:
Periapsis:
Inklinasjon:	°
I bane rundt:	{{{i bane rundt}}}
Omløp:
Omløpstid:
Mannskapsbilde
Mannskapet på ISS Eksepdisjon 1 (V-H: Krikalev, Shepherd, Gidzenko
Navigasjon
Forrige oppdrag -	Neste oppdrag ISS Ekspedisjon 2
ISS Ekspedisjon 1 på Commons

ISS Ekspedisjon 1 var den aller første ekspedisjonen til Den internasjonale romstasjonen (ISS).

Mannskap[rediger | rediger kilde]

William Shepherd, commander
Sergei Krikalev, Flight Engineer
Jurij Gidzenko, Sojuz-pilot

Backup-mannskap var ISS Ekspedisjon 3:

Høydepunkter fra ferden[rediger | rediger kilde]

Menneskelig romferd gikk inn i en ny æra da Den internasjonale romstasjonen (ISS) mottok sine første beboere 2. november 2000. De tre medlemmene i ISS Ekspedisjon 1 ble skutt opp 31. oktober 2000 i romskipet Sojuz TM-31 fra Baikonur i Kasaksthan. Dere fire måneder lange tur ombord på ISS ble avsluttet med frakobling 18. mars 2001, og retur ombord på romfergen på STS-102 21. mars 2001.

Tilkobling[rediger | rediger kilde]

10 minutter oppskyting var Sojuz TM-31 i en midlertidig bane, og Gidzenko kunne begynne en serie med manøvre som skulle lede Sojus-romskipet nærmere ISS, og til en kobling med Zvezda-modulen kl 4:21 a.m. EST 2. november. 90 minutter etter sammenkoblingen, åpnet Shepherd luken til Zvezda og mannskapet entret ISS for aller første gang.

Oppstart av ISS[rediger | rediger kilde]

Mannskapets første oppgaver inkluderte aktiveringen av byssen i Zvezda, montasje av soveplasser, og innledende kommunikasjonssjekk med både «Mission Control» i Moskva og Houston. Mannskapet brukte russisk kommunikasjons-utstyr fra Zvezda og Zarja, og amerikansk utstyr fra Unity-modulen.

I de første ukene ombord, brukte mannskapet i ISS Ekspedisjon 1 tiden til å aktivere kritiske livsstøtte-systemer og pakket ut komponenter til stasjonen: klær, datamaskiner, kontorutstyr, kabler og elektrisk utstyr etterlatt der etter tidligere romfergeoppdrag over de 2 siste årene. Ved å flytte inn, hadde mannskapet satt scenen for en kontinuerlig menneskelig tilstedeværelse i rommet for minst de 15 neste årene.

Utvidelse av ISS og vitenskap[rediger | rediger kilde]

Se NASA sin liste for komplett oversikt over vitenskapelige eksperimenter for Ekspedisjon 1

Mannskapet bistod også i monteringen av nye moduler til romstasjonen, inkludert Destiny. De gjennomførte også flere vitenskapelige eksperimenter. Under sine fire måneder ombord, hadde mannskapet tre besøkende romferger, som hadde med seg nye moduler/komponenter til romstasjonen. I tillegg til å bidra i montasjen av disse måtte mannskapet også laste ut nyttelast fra to besøkende ubemannede Progress-romskip. Under ekspedisjon 1 ble romstasjonen utvidet med følgende moduler/komponenter:

P6 Truss – Solar Array ifm STS-97
Det amerikanske vitenskapelige laboratorium Destiny ifm STS-98

Romferder i forbindelse med ekspedisjonen[rediger | rediger kilde]

Sojuz TM-31, oppskyting av ISS Ekspedisjon 1
STS-97, montering av P6 Truss – Solar Array
STS-98, montering av Destiny-modulen
STS-102, landing for ISS Ekspedisjon 1, ISS Ekspedisjon 2 ankommer

Bilder[rediger | rediger kilde]

Se også NASA sitt galleri for flere bilder fra Ekspedisjon 1

Et Progress-romskip bringer forsyninger til ISS Ekspedisjon 1, 18. november 2000
Destiny som ble montert i februar 2001
Gidzenko inne i Leonardo (MPLM) ifm STS-102