Integrated Truss Structure

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
ISS-elementer per juni 2007

Integrated Truss Structure er hovedseksjonen i Den internasjonale romstasjonen (ISS), den sørger for monteringspunkter for nyttelast, radiatorer, solcellepaneler og annet nødvendig utstyr til romstasjonen.

I den tidlige fasen av design for romstasjonen, var det tenkt brukt en rekke ulike strukturer, alle som skulle monteres av astronautene i verdensrommet. Etter en ny design i 1991, skiftet NASA til kortere, prefabrikkerte stykker som krevde minimal montasje og romvandringer.

Truss komponenter[rediger | rediger kilde]

Z1 truss[rediger | rediger kilde]

Z1 truss (over) og Unity Module (under) fra STS-92 i oktober 2000

Det første truss-elementet, Z1, ble skutt opp med STS-92 i oktober 2000. Den blir brukt som en midlertidig montasje-sted for «P6 truss and solar array», som ble montert på den påfølgende romfergeturen til ISS, STS-97. Selv om Z1 ikke er en del av hovedstrukturen, er Z1-truss den første delen på ISS, som satte malen for fremtidige montasjer. Det inneholder ulike typer utstyr, elektrisk kabling, gyroskop, plasma-kontaktorer som skal hjelpe med statisk elektrisitet. Den er uten trykk, men inneholder to tilkoblingsporter for lett tilkobling av datakommunikasjon. En blir brukt til å forbinde Z1 med Unity. Etter P6 er flyttet, vil Z1 ikke bli brukt til annet enn sitt opprinnelige utstyr.

P6 truss[rediger | rediger kilde]

P6 var det andre truss-segmentet som ble montert på STS-97, fordi det innehold en stor solcelle-panel, som genererer elektrisk energi til romstasjonen. Dette ble montert i forkant av montasjen av P4 og tilsvarende solceller der. Den er foreløpig festet til Z1, men vil bli flyttet til P5 under en senere romferd, STS-120.

S0 truss[rediger | rediger kilde]

S0 truss (over) fra STS-110 17. april, 2002

S0 truss, (også kalt Center Integrated Truss Assembly Starboard 0 Truss) er den sentrale ryggen av romstasjonen. Det ble festet på toppen av Destiny under STS-110 i april 2002. S0 ble brukt til å route kraft til de trykksatte modulene av romstasjonen, og å føre varme vekk fra modulene til S1 og P1.

P1 og S1 truss[rediger | rediger kilde]

ISS S1 truss-element blir installert på STS-112 10. oktober 2002
ISS P1 truss-element blir installert på STS-113 28. november 2002

P1 og S1 truss (også kalt Port and Starboard Side Thermal Radiator Trusses) er festet til S0 truss, og inneholder vogner for å transportere Canadarm2 og astronauter/kosmonauter omkring på romstasjonens ytre side. De inneholder hver 290 kg med ammoniakk gjennom tre radiatorer. Men kun en radiatorer om ganger er i bruk, da det ikke er plass for å sette ut de andre før solcellepanelene på Zarja-modulen er trukket tilbake, noe som skal skje på STS-120. S1 truss ble skutt opp på STS-112 i oktober 2002, og P1 truss ble skutt opp på STS-113 i november 2002.

P2 og S2 truss[rediger | rediger kilde]

P2 og S2 truss ble opprinnelig planlagt som plasser for rakett-dyser i den originale designet for romstasjonen Freedom. Siden de russiske modulene av ISS også sørger for dette, ble S2 og P2 kansellert.[1]

P3/P4 og S3/S4 truss[rediger | rediger kilde]

P3/P4 truss assembly blir installert under STS-115 13. september 2006. Astronautene viser bildets størrelse.
S3/S4 truss assembly i lasterommet til Atlantis som ankommer ISS den 10. juni 2007.

P3/P4 truss ble installert av mannskapet ombord på Atlantis på romferden STS-115, skutt opp 9. september 2006. Disse ble festet til P1. P3 og P4 holder sammen et par at Solcellepaneler, en radiator og et ledd som vil sikte solcellepanelene, og kobler P3 og P4 sammen. Etter installasjon ble ikke noe kraft sendt over leddet, slik at elektrisiteten generert av P4 solcellepanelene ble kun brukt av elementet selv, og ikke resten av stasjonen. Så i desember 2006 ble det gjennomført elektrisk kablingsarbeide på STS-116, som sørget for at kraften kunne gå til resten av stasjonen. S3 og S4 truss (et speil av P3 og P4) ble installert 11. juni 2007 på STS-117 og festet til S1-segmentet.

P3 og S3 sub-systemer inneholder «Segment-to-Segment Attach System» (SSAS), «Solar Alpha Rotary Joint» (SARJ), og «Unpressurized Cargo Carrier Attach System» (UCCAS). De primære oppgaveve til P3 truss er å sørge for mekanisk, kraft og data til nyttelaster festet til de to UCCAS-plattformene, indeksering for å følge Solen, eller rotering av solcellene for å følge Solen, via SARJ. Videre skal P3 truss sørge for bevegelse og arbeidssted for «Mobile Transporter». P3 og S3 sin primære struktur er laget av en heksagonal-formet aluminum-struktur[2] S3 truss også støtter plasseringer av EXPRESS Logistics Carrier, de skal først skytes opp i 2009.

Viktige undersystemer på P4 og S4 er «Photovoltaic Modules» (PVM), som inkluderer to Solcellepaneler, «Photovoltaic Radiator» (PVR), «Alpha Joint Interface Structure» (AJIS), «Modified Rocketdyne Truss Attachment System» (MRTAS), og «Beta Gimbal Assembly» (BGA).

P5 og S5 truss[rediger | rediger kilde]

Romfergen Discovery ved ISS desember 2006.

P5 og S5 trus er forbindelser som vil støtte opp under henholdsvis P6 og S6 truss. P3/P4 og S3/S4 truss sine lengder var begrenset av lasterom-størrelsen til romfergen, slik at disse korte forbindelsene er nødvendige for å forlenge disse truss. P5 truss ble installert 12. desember 2006 på den første romvandringen på STS-116. S5 truss skal skytes opp på STS-118 7. august 2007.

S6 truss[rediger | rediger kilde]

STS-119 vil S6 truss bli montert og sørger for et fjerde sett av solcellepanel og radiatorer til romstasjonen.

Solcelle-panelene[rediger | rediger kilde]

Bilde av ISS 19. juni 2007 etter montasjen av S3/S4 truss på romferden STS-117

Hovedkilden til energi ombord på Den internasjonale romstasjonen er fra to av de fire store solcelle-panelen som er på stasjonen (pr juli 2007). De blir noen ganger referert til som Solar Array Wings (SAW). Det første paret med solcellepanel, ble festet til P6 truss, som ble installert i 2000 på STS-97. Det andre paret ble skutt opp og installert i september 2006 på STS-115, men de sørget ikke for elektrisk kraft før en kablingsjobb ble utført på STS-116 i desember 2006. Et redje par med solcellepanel ble installert på STS-117 i juni 2007. Det siste paret med solceller vil ankomme på STS-119. Ytterligere solcellepaneler skulle vært tilgjengelige på en russisk modul, men ble kansellert[2].

Hver av solcelle-panelene er 34 meter lang, 12 meter brede og kan generere en effekt på nær 32,8 kW.[3]

Liste over monteringen av de ulike truss[rediger | rediger kilde]

Se hovedartikkelen Liste over byggingen av ISS
  • Truss segmenter som er montert
  • Truss segmenter som ikke er montert
Element Romferd Oppskytingsdato Lengde
(m)
Diameter
(m)
Masse
(kg)
Z1 truss 3A – STS-92 11. oktober,2000 4.9 4.2 8,755
P6 truss – solcellepanel 4A – STS-97 30. november,2000 73.2 10.7 15,824
S0 truss 8A – STS-110 8. april,2002 13.4 4.6 13,971
S1 truss 9A – STS-112 7. oktober,2002 13.7 4.6 14,124
P1 truss 11A – STS-113 23. november,2002 13.7 4.6 14,003
P2/S2 truss Kansellert
P3/P4 truss – solcellepanel 12A – STS-115 9. september, 2006 73.2 10.7 15,824
P5 truss 12A.1 – STS-116 9. desember, 2006 13.7 3.9 1,864
S3/S4 truss – solcellepanel 13A – STS-117 8. juni, 2007 73.2 10.7 15,824
S5 truss 13A.1 – STS-118 8. august, 2007 13.7 3.9 1,864
P6 truss – solcellepanel (flytting) 10A – STS-120 planlagt 20. oktober, 2007
S6 truss – solcellepanel 15A – STS-119 Juli, 2008 73.2 10.7 15,824


Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ask The Mission Team - Question and Answer Session. NASA. Besøkt September 12, 2006.
  2. ^ a b STS-115 Press kit. Besøkt September 20, 2006.
  3. ^ Spread Your Wings, It's Time to Fly. NASA (July 26, 2006). Besøkt September 21, 2006.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]