Hopp til innhold

Hårsveveslekta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hårsveveslekta
P. lactucella, aurikkelsveve
tatt i Gleinalpene i Østerrike av Liuthalas
Nomenklatur
Pilosella
Hill[1], 1756[1]
Populærnavn
hårsveveslekta
hårsveveslekten
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
UnderklasseTofrøbladete planter
OrdenKurvplanteordenen
FamilieKurvplantefamilien
UnderfamilieCichorioideae
TribusCichorieae
Økologi
Antall arter: 420–440 småarter
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Amerika, Europa, Nordasia, New Zealand og Australia[1]
Inndelt i

Hårsveveslekta er en slekt i kurvblomstfamilien, som har 423 sikre arter.[2] Men det er også beskrevet 16 arter, som vitenskapsfolk ikke er helt enig er arter eller ikke.[3] Der den norske botanikeren Simon Oskar Fredrik Omang (1867–1953) har beskrevet en del. Artene i hårsveveslekta er mer overkommelige å bestemme, enn de i sveveslekta. De fleste beskrevne artene i hårsveveslekta, som du finner i Norge, er apomiktiske.[4] Altså de kan sette frø uten seksuell formering.

Så flere floraer deler ikke de fleste i sveveslekta opp i arter, men i underslekter og seksjoner, hvis er undergrupper av slekt.

Liste over seksjoner og arter

[rediger | rediger kilde]
  • mattesveve (Pilosella peleteriana)
    • bakkemattesveve (Pilosella peleteriana subsp. peleteriana)
    • kjertelmattesveve (Pilosella peleteriana subsp. subpeleteriana)
    • lappmattesveve (Pilosella peleterianum subsp. boreades)
  • hårsveve (Pilosella officinarum)
  • gaffelsveve (Pilosella×sphaerocephala)
  • aurikkelsveve (Pilosella lactucella)
  • blyttsveve (Pilosella ×blyttiana)
  • rødsveve (Pilosella aurantiaca) rødsveve hadde tidligere 2 underarter, der den ene (vill rødsveve (P. a. subsp. carpathicola) som er meget sjelden og vokser på næringsfattige steder i fjellet som setervoller), mens den andre het hagesveve (P. a. subsp. aurantica) er en innført underart med status HI - høy risiko på Fremmedartslista, som sprer seg i stor hastighet nå.[5] Hagesveve er dagens rødsveve).
  • ildsveve (Pilosella ×fuscoatra)
  • plensveve (Pilosella caespitosa)
  • svenskesveve (Pilosella suecica)
  • snausveve (Pilosella piloselloides)
  • nordlandssveve (Pilosella ×hyperborea)
  • grenmarsveve (Pilosella dimorphoides)
  • greinsveve (Pilosella macranthella)
  • vollsveve (Pilosella mesopsila)
  • kvastsveve (Pilosella cymosa)
  • engsveve (Pilosella vaillantii)
  • veisveve (Pilosella ×glomerata)

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Pilosella er latin og bøyd i diminutiv, og betyr hårete.[6] Navnet ble brukt på hårsveve av Hildegardis de Pinguia (1098–1179).[6] Det norske navnet sveve kommer fra svevn eller søvn – blomstene lukker seg når det blir mørkt.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c «GBIF - Pilosella». GBIF. Besøkt 15. september 2021. 
  2. ^ «GBIF - Pilosella - Search species». GBIF. Besøkt 15. september 2021. 
  3. ^ «GBIF - Pilosella - Search species». GBIF. Besøkt 15. september 2021. 
  4. ^ Lid og Lid (2005) & s. 833.
  5. ^ Elven, R; Hegre, H; Solstad, H; Pedersen, O; Pedersen, PA; Åsen, PA; Vandvik, V (5. juni 2018). «Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken - Hagesveve Pilosella aurantiaca aurantiaca, vurdering av økologisk risiko.». Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Besøkt 15. september 2021. 
  6. ^ a b Lid og Lid (2005) & s. 1153.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Lid, J. og D. T. Lid (2005). R. Elven, red. Norsk flora (7 utg.). Oslo: Samlaget. ISBN 82-521-6029-8. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata