Proteinintoleranse

Proteinintoleranse blir i Norge utbredt brukt om en tilstand hvor personen blir påvirket av opioide peptider fra proteinene gluten og/eller kasein, som henholdsvis finnes i hvete og melkeprodukter, på grunn av en nedsatt fordøyelse av disse proteinene. Uttrykket blir også brukt om andre matintoleranser hvor kroppen reagerer på inntak av bestemte proteiner, som cøliaki og allergier. Denne artikkelen fokuserer imidlertid på den førstnevnte tilstanden.

Flere personer har fått antydet denne diagnosen av kommersielle urinanalyser basert på væskekromatografi, trass i at teorien bak tilstanden har liten støtte i det legevitenskapelige miljøet. Premisset for urinanalysene er at man ved proteinintoleranse skiller ut opioide peptider i urin. Tre vitenskapelige undersøkelser fant imidlertid at antydninger på utskillelse av opioide peptider ved væskekromatografi, ble utelukkende avvist når analysen ble kombinert med massespektrometri.

Teori

Idéen om denne typen proteinintoleranse tar utgangspunkt i hva som på engelsk kalles «opioid excess theory» eller «opioid peptide excess theory», som foreslår at tilstander som autisme og schizofreni er forårsaket av en fordøyelseslidelse hvor opioide peptider fra gluten og kasein passerer gjennom unormalt gjennomtrengelige tarmvegger. Videre skal de opioide peptidene påvirke sentralnervesystemet og forårsake fysiologiske symptomer.

Teorien har bakgrunn i en hypotese formulert av Curtis Dohan i 1966, om at personer med schizofreni har en arvelig egenskap som gjennom en fordøyelseslidelse får peptider fra gluten og kasein til å forårsake tilstanden. Dette var basert på observasjoner av dietten til samfunn i Ny-Guinea, og hva som ble oppfattet som færre og mildere tilfeller av schizofreni i disse samfunnene.

Basert på forskning som antydet forhøyet utskillelse av peptider i urin blant autister, foreslo den norske legen Karl Ludvig Reichelt i 1991 en lignende årsak bak autisme. Han har også deltatt i forskning som har antydet avvikende mengder peptider i urinen til personer med Retts syndrom, alvorlig depresjon, cøliaki og schizofreni.

Urinanalyse

Neurozyms laboratorium benytter væskekromatografi av urin for å bedømme utskillelse av opioide peptider, og foreslår gluten- og kaseinfri diett hvis resultatene antyder forhøyde verdier av opioide peptider. I 2008 ble det imidlertid publisert en undersøkelse som ikke kunne bekrefte positive indikasjoner med væskekromatografi blant 65 autistiske gutter når analysen ble kombinert med massespektrometri. Undersøkelsen oppdaget heller ingen betydelige forskjeller ved utslag med væskekromatografi mellom autistiske og ikke-autistiske gutter. Forskerne beskriver analysemetodene deres som mer nøyaktige enn de metodene tidligere undersøkelser og en rekke laboratorier har tatt i bruk for å måle utskillelse av opioide peptider, og foreslår at personer som er berørt av autisme unngår å investere i urinanalyse for opioide peptider. Undersøkelsen bekrefter funnene til to tidligere undersøkelser.

Neurozym forteller at deres analysemetode kan påvirkes av mange organiske forbindelser som kan gi topper i elektroforeseregistreringen i samme område som de aktuelle peptidene – dette gir store muligheter for feilkilder i deres analyser.

Gluten- og kaseinfri diett

Proteinintoleranse har blitt brukt som begrunnelse for en diett som utelukker gluten og kasein. Dietten vil utelukke melkeprodukter og vanlige brødsorter, og har en utbredt popularitet som en komplementær og alternativ behandling ved blant annet autisme og ADHD.

I 2008 utførte Cochrane en gjennomgang av forskningen på virkningen av gluten- og kaseinfri diett blant barn med autisme. Forskerne fant kun tre rapporter på i alt to forsøk som tilfredsstilte kriteriene for inklusjon i gjennomgangen. Det tidligste forsøket var enkelblind, som vil si at de 10 deltakerne ikke var blindet. I dette forsøket ble det funnet indikasjon på positiv virkning av dietten. Den andre, som var dobbelblind med 15 deltakere, avviste noen statistisk forskjell mellom deltakere på dietten og kontrollgruppen, selv om flere av foreldrene rapporterte forbedringer hos barna deres. Forskerne konkluderte at komplementære og alternative behandlinger er vidt brukt blant familier påvirket av autisme og at flere undersøkelser av høy kvalitet er nødvendig for å avgjøre virkningen av gluten- og kaseinfri diett ved autisme. Hele rapporten er utlagt fritt tilgjengelig på nettet.[1]

I 2010 ble to nye undersøkelser på bruk av gluten- og kaseinfri diett blant autistiske barn kjent. En av dem var i likhet med en av undersøkelsene Cochrane pekte ut i 2008 enkelblind, rapporterte indikasjon på nytte, og var foretatt av noen av de samme forskerne. Denne undersøkelsen hadde derimot et langt større deltakerantall på 76. Den andre oppnådde dobbelblinding gjennom å sette alle deltakere på gluten- og kaseinfri diett, med unntak av kaker som enten inneholdt de aktuelle proteinene eller var placebo. Forsøket tok i mot 22 deltakere, men kun 14 gjennomgikk hele forsøket. Denne undersøkelsen fant ingen indikasjon på nytte av dietten.

Ernæring på dietten

En undersøkelse publisert i 2008 har funnet tynnere skjelett blant autistiske gutter, og spesielt blant dem på dietten.

I det norske kostholdet er melk, brød og kornprodukter viktige bestanddeler. Innføring av dietter som fjerner viktige næringsmidler krever spesiell oppmerksomhet mot erstatning av spesielle viktige næringsmidler for å unngå feilernæring/underernæring.

Eksterne lenker

• Hva bør du vite om gluten- og kaseinfri kost til barn med autisme – Hefte fra 2006 om gluten- og kaseinfri diett fra Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) rettet mot foreldre som vurderer dietten.
• Norsk Proteinintoleranse Forening (sic), pasientforening ment for personer med tilstanden.