Hopp til innhold

Hydrofoilbåt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hydrofoilbåt i bruk i Hongkong, bygget av amerikanske Boeing. Man ser tydelig hvordan skroget er klar av havflaten, kun hydrofoilene er nede i vannet
HMCS Bras d'Or, en kanadisk hydrofoil bygget som eksperimentfartøy. Hydrofoilene er det selve fartøyet svever på i vann – det ser ut som vinger som er festet under skroget.
Foilbåt i konkurranse, San Francisco-bukta 2013

Hydrofoilbåt eller foilbåt (egentlig vannvingebåt) er en båt med hydrofoil, to bæreplan eller vinger ned i vannet – ett forut og ett akter. Når båten øker farten, løftes selve skroget ut av vannet ved hjelp av de skråstilte vingene. Selve hydrofoilen er laget av en vinge med V, T eller U-form som går over vannoverflaten eller litt ned under overflaten når skroget løftes. I Norge ble hydrofoilbåter ofte omtalt som «hydrofoiler».[1]

Takket være liten vannmotstand kan hydrofoilbåter holde høy hastighet. Masjhastigheten lå gjerne rundt 30 knop. Båtene ble bygd i lettmetall (aluminium) på grunn av vektbesparelsen. Senere har også seilbåter blitt utstyrt med hydrofoiler med forskjellig utforming, ofte kalt foilbåt.

Hydrofoilbåtene hadde sin storhetstid fra 1960 og utover. Båtene ble satt inn i passasjertrafikk en rekke steder langs kysten, spesielt i lukkede farvann. I en periode var det hydrofoilruter langs hele kysten fra Oslofjorden til Troms.

Den første hydrofoilbåten i rutetrafikk langs norskekysten var HF «Vingtor». Den tilhørte Sandnæs Dampskibs-Aktieselskab (SDA) og ble satt i trafikk 15. juli 1960 på ruten StavangerBergen. SDA og Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD) hadde fått konsesjon på denne ruten i 1959.

I perioden 1961 til 1971 ble det bygd en rekke hydrofoilbåter på lisens også i Norge. Mest kjent er kanskje verftet Westermoen Hydrofoil a/s i Mandal.

Hydrofoilbåtene var belemret med en rekke driftstekniske problemer, de var lite økonomiske i drift og kaiene de skulle legge til ved måtte modifiseres for å gi plass til foilene. I en periode ble luftputebåter prøvd som alternativ, men også disse viste uregelmessigheter.

Det ble etter hvert Westamaranen – en to-skrogs katamaranbåt utviklet ved Westermoen Hydrofoil som viste veien videre for hurtigbåttrafikken i Norge.

Senere er har man innen seiling også eksperimentert mye innen foilteknikk, det har ført til farkoster som Hydroptère som i 2009 satte fartsrekord over 500 meter med en fart på 51,36 knop (95,12 km/t). Nå (mars 2024) holdes rekorden av Vestas Sailrocket 2, den er på 54,08 knop (100,16 km/t) og ble satt i 2012.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Hydrofoil Boats: Exploring The Future Of Watercraft Technology» (på engelsk). 27. november 2023. Besøkt 19. mars 2024.