Hugo av Tours
| Hugo av Tours | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 770-årene[1] | ||
| Død | 20. okt. 837 Pavia | ||
| Ektefelle | Ava of Morvois[2] | ||
| Far | Luitfrid II de Sundgau | ||
| Barn | |||
Hugo av Tours (født rundt 780; død den 20. oktober 837, gravlagt i Monza) var trolig en sønn av grev Haicho fra etichonenes Hus og derfor et tippoldebarn av hertug Eticho av Alsace; det som er sikkert er at han var en etterkommer av Etichos. Den gren av familien han ledet, heter Liutfriden.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han hadde først besittelser hovedsakelig i Alsace, deretter var han under keiser Ludvig den fromme også greve av Tours og sannsynligvis også greve av Sens, og eide dermed to av de viktigste fylkene i Frankerriket. Han var også forvalter av kvinneklosteret St-Julien-d'Auxerre.
I året 811 var han en av Karl den Stores keiserlige utsendinger til Konstantinopel.
I 821 giftet hans datter Irmingard seg med keiser Karls barnebarn, den senere keiser Lothar I. Hans betydning er også tydelig av det faktum at han er oppført som den første greve i Forbrødringsboken i abbediet Reichenau i 824. Samme året deltok han i en kampanje mot de keltiske bretonerne.
I 826 var han og grev Matfried von Orléans keiserinne Judiths ledsagere ved dåpen til den danske kong Harald Klakk i Ingelheim.
I 827 ledet han den frankiske unnsettelseshæren på felttoget mot maurerne i buffersonen Marca Hispanica, det er områdene rundt Barcelonat. Ettersom hans nølende tilnærming (dom er grunn til at han fikk kallenavnet «timidus», den fryktsomme) delvis var ansvarlig for den sene ankomsten av denne hæren, ble han avsatt ved en rettsdag i Aachen i 828 - akkurat som Matfried av Orléans. Men han forble av stor innflytelse på miljøet rundt hans svigersønn Lothar I, som han skal ha hetset mot sin far Ludvig.
Etter tapet av sine eiendommer og embeder i Gallia fortsatte han å være i Lothars favør og fremsto som en av de viktigste frankiske adelsmenn i Italia.
Han kalles til og med «dux de Locate» etter en kongelig besittelse som ble overført til ham - dette sikter til Locate di Triulzi, nær Milano.
Hugo og hustruen Ava (død rundt 840) hadde minst fem barn:
- Irmgard (født rundt 805, død 20. mars 851) ⚭ 821 Lothar I, konge av Lotharingia
- Adelais (Adelheid) (død etter 866) ⚭ I Konrad I, greve av Argen- og Linzgau - det tilsvarer Auxerre (død 863) (Guelph), ⚭ II Robert den modige (X 866) greve av Paris (Robertine). [5] Hun var død innen 886, da Walahfrid Strabo medtok hennes epitaf i et av sine dikt.
- Liutfrid I (født rundt 800/805, død 865/866) greve av Tours, legabbed i Münster-Granfelden ⚭ NN
- Bertha (født rundt 805, død etter 870), ⚭ 819 Gerhard II. (født 800, død 878/879) greve av Paris, greve (dux) av Vienne (Matfriede)
- Hugo (død før 25. januar 835) gravlagt i San Ambrogio i Milano
Hugo av Tours ble gravlagt i kirken på Monza.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bouchard, Constance Brittain (1999). «Burgundy and Provence, 879-1032». The New Cambridge Medieval History: Volume 3, C.900-c.1024. III. Cambridge University Press.
- Duckett, Eleanor Shipley (1962). Carolingian Portraits: A Study in the Ninth Century. The University of Michigan Press.
- Hummer, Hans J. (2005). Politics and Power in Early Medieval Europe: Alsace and the Frankish Realm, 600–1000. Cambridge University Press.
- Nelson, Janet L. (1991). The Annals of St-Bertin. Manchester: Manchester University Press.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ www.histoireeurope.fr, besøkt 6. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p67313.htm#i673124, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 261-262[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bouchard 1999, s. 340.