Hospitalsløkkan (vei)
| Hospitalsløkkan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Hospitalsløkkan (2–29) | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Hospitalsløkkan | ||
| Bydel | Midtbyen | ||
| Kommune | Trondheim | ||
| Kommunenr | 1601 | ||
| Navngivning | Begynnelsen av 1800-tallet | ||
| Navnebakgrunn | Etter løkker tilhørende Trondhjems Hospital | ||
| Tilstøtende | Hospitalsgata Batteriveita Batterigata Lillegata Vollgata | ||
|
| |||
 Hospitalsløkkan 63°25′51″N 10°22′56″Ø | |||
Hospitalsløkkan (2–29) er en gate ved Hospitalsløkkan i Midtbyen i Trondheim som går øst-vest mellom Hospitalsgata og Vollgata. Hele gatens lengde er belagt med brostein og fungerer som tilkomstveg både til Trondhjems Hospital, enkelte boligblokker og øvrig trehusbebyggelse i området.
Historie[rediger | rediger kilde]
Gaten er oppkalt etter de vestligste av løkkene tilhørende under Trondhjems Hospital, som alle gikk under navnet Løkkan eller Løkkene.[1] Disse løkkene var åpne områder vestover i retning mot Skansen og Ila før de ble bebygd utover begynnelsen av 1800-tallet. Navnet på området ble overført til veien mellom Dronningens gate og Skansen på begynnelsen av 1800-tallet. I 1816 ble den også benevnt som Nygaden.[2]
Hospitalsløkkan vognhall lå vest i gaten og var tilknyttet det øvrige trikkenettet fra Kongens gate via Lillegata. Den var i drift i årene 1901–1923 og er regnet som byens eldste bevarte vognhall, som på det meste rommet 16 sporvogner. I de ti siste driftårene fungerte den som verksted før den deretter ble omgjort til kontorlokaler. I 2011/2012 ble den bygget om til leiligheter. Både vognhallen og administrasjon- og omformerstasjonen i nabobygget ble oppført i jugendstil og ble tegnet av Alf Hofflund (1861–1903) i samarbeid med Gabriel Kielland (1871–1960).
Lengst sørøst langs Hospitalsløkkan ligger Hospitalsparken, hvor også Hospitalskirken er lokalisert mot Kongens gate. På hjørnet av Batterigata og Hospitalsløkkan lå Vestre folkebad, som ble oppført i 1899 i nyromansk stil med hjørnetårn, tegnet av arkitektene Lars Solberg og Johan Christensen. Vestre folkebad var byens andre offentlige bad og var i bruk frem til 1960, da det ble erstattet av Sentralbadet. Bygningen ble revet i 1973 og tomten ble siden benyttet til Løkkan barnehage.
Bygninger og annet langs Hospitalsløkkan[rediger | rediger kilde]
- 1: Tidligere eiendom for institusjonen Nattely for menn (1902–1934). Bygg revet i 1967 for utvidelse av Hospitalet.
- 2–10: Trondhjems Hospital
- 20a: Tidligere omformerstasjon og administrasjon for Trondhjems Elektricitetsværk og Sporvei i 1901. Overtatt av billedkunstneren Håkon Gullvåg i 2004.[3]
- 20b–c: Hospitalsløkkan vognhall for Trondhjems Elektricitetsværk og Sporvei i perioden 1901–1923, nå omgjort til leiligheter.
- 22: Vestbyen transformatorstasjon, bygget i perioden 1959–1961.
Bildegalleri[rediger | rediger kilde]
-
Hospitalsløkkan vognhall på begynnelsen av 1900-tallet -
Hospitalsløkkan sett mot vest i 1970-årene, med Vestre folkebad til høyre i bakgrunnen -
Hospitalsløkkan sett mot øst i 1983 -
Hospitalsløkkan i 1998
_(4202269295).jpg)
.jpg)
_(13559092683).jpg)
_Trondheim_(49356021647).jpg)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Wilhelm K. Støren. Sted og navn i Trondheim. «Hospitalsløkkan» s. 137
- ^ Terje Bratberg. Trondheim byleksikon. «Hospitalsløkkan» s. 246
- ^ Trondhjemshistoriske.no – Plaketter, Hospitalsløkkan 20 A Arkivert 7. juli 2022 hos Wayback Machine. (Besøkt 18. mai 2022)
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 246–247. ISBN 978-82-573-1762-1.
- Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. Trondheim: Brun Bokhandels forlag. s. 137. ISBN 82-7028-471-8.