Hornhinne
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Hornhinnen, cornea (latin), er den fremre gjennomsiktige delen av øyet som dekker regnbuehinnen (iris), pupillen og øyets fremre kammer. Hornhinnen har hos mennesket en diameter på ca. 12 mm. Tykkelsen er 0,5–0,7 mm sentralt og 1,0–1,2 mm perifert. Sammen med øyets linse bryter hornhinnen lyset, slik at et bilde kommer i fokus på netthinnen. Hornhinnen står for ca. 3/4 av øyets lysbryting. De siste årene har laserbehandling (LASIK) av hornhinnen for å korrigere brytningsfeil blitt en vanlig operasjon. Det er også mulig å utføre hornhinnetransplantasjon. Tykkelsen av hornhinnen måles med et pachymeter.
Hornhinnens lagdeling
[rediger | rediger kilde]Hornhinnen består av seks lag. Lenge trodde man at den bestod av fem lag, men i 2013 oppdaget forskeren Harminder Dua ved University of Nottingham et sjette lag.[trenger referanse]
Fra ytterst til innerst:
- Epitellaget: Epitelet er 5-7 cellelag tykt. Dette cellelaget holdes konstant fuktig av tårefilmen. Epitelets fungerer som en barriere mot fremmedlegemer, bakterier, virus og sopp.
- Bowmans membran er en tett og tynn hinne av bindevevsfibre som epitelcellene er festet til.
- Stroma utgjør 90 % av hornhinnens tykkelse og består av bindevevsfibre og noen få celler kalt keratocytter. Bindevevsfibrene er organisert i et spesielt mønster slik at hornhinnen blir gjennomsiktig.
- Descemets membran er en kraftig og relativt tykk hinne som fungerer som en basalmembran for endotelcellene.
- Endotelet er et enlaget cellelag av såkalte endotelceller. Disse cellene er organisert i et bikubemønster. De fungerer som en barriere og regulerer væskestrømningen fra øyeeple gjennom cornea. Forstyrres denne balansen kan cornea hovne opp og bli ugjennomsiktig.
Skader på hornhinnen
[rediger | rediger kilde]For at hornhinnen skal fungere som et optisk organ må den være gjennomsiktig og ha en regelmessig krummet overflate. Dersom hornhinnen blir skadet kan det føre til synsskade.
Skadetyper og konsekvenser
[rediger | rediger kilde]Skader og sykdom på hornhinnen kan gjøre at den mister sin gjennomsiktighet og/eller at den får en uregelmessig krummet overflate. Dette vil kunne resultere i så vel små og store brytningsfeil som total blindhet.
Hornhinnen sitter utsatt til for ytre påvirkning fra både mikroorganismer, skadelige lysstråler og fremmedlegemer. De vanligste skadene på hornhinnen skyldes betennelser (keratitt) i forbindelse med bakterieinfeksjon eller virusinfeksjon eller skader etter å ha blitt truffet av et fremmedlegeme. En patologisk lidelse som rammer hornhinnen, kalt keratokonus, kan også medføre store synsproblemer.
Behandling
[rediger | rediger kilde]I tillegg til medikamentell behandling ved betennelser og lignende, blir kontaktlinser mye brukt både for å behandle skader og for å gi bedre syn når det er mulig. I visse tilfeller kan det også være nødvendig å gjennomføre en hornhinnetransplantasjon for å bedre synsevnen. Nærsynthet kan eventuelt korrigeres ved et kirurgisk inngrep der en intra cornea ring (et implantat) opereres inn i øyets hornhinne.
For å kompensere for brytningsfeil kan man bruke briller og/eller kontaktlinser. Bruk av filterbriller kan eliminere blendingsproblematikk og gi økte kontraster. God belysning og forstørrende innretninger (for eksempel luper) kan også være aktuelle hjelpemidler.