Hopp til innhold

Holm Munthe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Holm Hansen Munthe
Født1. januar 1848
Stange
Død23. mai 1898 (50 år)
Kristiania
BeskjeftigelseArkitekt
Utdannet vedGottfried Wilhelm Leibniz Universität Hannover
FarAdolph Frederik Munthe[1][2]
SøskenThrine Schibsted[3]
NasjonalitetNorsk
GravlagtVår Frelsers gravlund (1898–) (Oslo)[4]
Utmerkelser4. klasse av Den røde ørns orden[1]

Frognerseteren
Portbygning til kong Oscars friluftsmuseum på Bygdøy

Holm Hansen Munthe (1848–1898) var en norsk arkitekt, sønn av Adolph Frederik Munthe.[5] Han er mest kjent for å ha tegnet Frognerseteren restaurant. Han var tidlig på 1870-tallet murerlærling i Kristiania, samtidig som han var elev ved Wilhelm von Hannos tegneskole. Fra 1872 tok han arkitektutdannelse i Tyskland, og ble uteksaminert fra Hannovers Polytechnikum i 1877.

Sammen med arkitekt Henrik Nissen tegnet han blant annet Christiania bad (1881-83, revet 1931) Otto Andersens skole (Uranienborgveien 7, 1884, nedbrent 1909) og Kristiania handelsgymnasium (Munchs gate 4, 1883-85). Kompanjongene sto også bak trebygninger ved Larvik bad med nasjonalt preg, som dannet opptakten til Munthes utvikling av den såkalte dragestilen.

Saugbrugsforeningens portal ved Den norske industri- og kunstutstilling i Slottsparken i 1883 ble det første arbeidet i denne nye stilarten. Den ble etter utstillingen flyttet og brukt som inngang til kong Oscar IIs bygningssamling på Bygdøy kongsgård, overtatt av Norsk Folkemuseum i 1907. Etter å ha vært demontert på grunn av forfall ble den gjenreist i 1993. På Norske Folkemuseum finnes også en annen dragestilsbygning av Munthe fra 1883, nemlig ventehallen for dampskipspassasjerer fra Pipervika. Den ble i 1935 gjenreist som kafé på museets «festplass».

Dragestilen

[rediger | rediger kilde]

Munthe hadde sitt mest betydningsfulle virke som arkitekt fra 1889, da han blant annet utformet en rekke bygninger for det nystiftede Holmenkol-Voxenkol-Selskabet. Her lot han sin egenutviklede dragestil blomstre, med bygningene Peisestuen (1889), Holmenkollen turisthotel (1889, nedbrent 1895), Frognerseteren Restaurant (1890-91, utvidet 1907-09), Midtstuen Sanatorium (1891, revet) samt sportsstuene på Frognerseteren og Holmenkollen. I Kristiania tegnet han parkrestaurantene HasselbakkenSt. Hanshaugen (1891, nedbrent 1936).

Hans bygninger på Holmenkollen vakte begeistring hos keiser Wilhelm II under dennes statsbesøk i Kristiania i 1890, og Holm Munthe fikk flere oppdrag for keiseren. I Rominten i Øst-Preussen tegnet han i 1891 keiserens Rominten jaktslott (flyttet til Kaliningrad) med tilhørende «stavkirke» (ødelagt under 2. verdenskrig) og i 1893 Matrosenstation Kongsnæs ved Potsdam, hvorav noen bygninger overlevde krigen og hovedbygningen er gjenoppført og innviet i 2018. Hans arbeider i Tyskland førte til at han i 1893 sammen med kunsthistorikeren Lorentz Dietrichson utga plansjeverket Die Holzbaukunst Norwegens in Vergangenheit und Gegenwart med tegninger av norske stavkirker og egne bygninger i dragestil.

Dragestilen kom på moten og ble videreført etter Munthes død, blant annet av hans assistenter fra utbyggingen på Holmenkollen, Henning Kloumann, Balthazar Lange og Ole Sverre.

Det siste leveåret

[rediger | rediger kilde]

Munthe ble i 1898 utnevnt til stadsarkitekt i Kristiania, men han døde innen han rakk å begynne i arbeidet. Dette året hadde han utført to skolebygninger i byen, Bolteløkken og Lilleborg, begge i upusset tegl og med et forenklet middelaldersk formspråk.

Holm Hansen Munthe er begravet sammen med foreldrene og ektefellen på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 27. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norsk kunstnerleksikon, nkl.snl.no, besøkt 27. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ nbl.snl.no, besøkt 24. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 27. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Holm Munthe fra Norsk biografisk leksikon
  • Norsk kunstnerleksikon – Universitetsforlaget 1982-86
  • Jens Christian Eldal – Historisme i tre
  • Arkitektur i Oslo – Kunnskapsforlaget, 1999
  • Byminner nr. 3, 1970