Holm Munthe
| Holm Hansen Munthe | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. januar 1848 Stange | ||
| Død | 23. mai 1898 (50 år) Kristiania | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Utdannet ved | Gottfried Wilhelm Leibniz Universität Hannover | ||
| Far | Adolph Frederik Munthe[1][2] | ||
| Søsken | Thrine Schibsted[3] | ||
| Nasjonalitet | Norsk | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund (1898–) (Oslo)[4] | ||
| Utmerkelser | 4. klasse av Den røde ørns orden[1] | ||
Holm Hansen Munthe (1848–1898) var en norsk arkitekt, sønn av Adolph Frederik Munthe.[5] Han er mest kjent for å ha tegnet Frognerseteren restaurant. Han var tidlig på 1870-tallet murerlærling i Kristiania, samtidig som han var elev ved Wilhelm von Hannos tegneskole. Fra 1872 tok han arkitektutdannelse i Tyskland, og ble uteksaminert fra Hannovers Polytechnikum i 1877.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Sammen med arkitekt Henrik Nissen tegnet han blant annet Christiania bad (1881-83, revet 1931) Otto Andersens skole (Uranienborgveien 7, 1884, nedbrent 1909) og Kristiania handelsgymnasium (Munchs gate 4, 1883-85). Kompanjongene sto også bak trebygninger ved Larvik bad med nasjonalt preg, som dannet opptakten til Munthes utvikling av den såkalte dragestilen.
Saugbrugsforeningens portal ved Den norske industri- og kunstutstilling i Slottsparken i 1883 ble det første arbeidet i denne nye stilarten. Den ble etter utstillingen flyttet og brukt som inngang til kong Oscar IIs bygningssamling på Bygdøy kongsgård, overtatt av Norsk Folkemuseum i 1907. Etter å ha vært demontert på grunn av forfall ble den gjenreist i 1993. På Norske Folkemuseum finnes også en annen dragestilsbygning av Munthe fra 1883, nemlig ventehallen for dampskipspassasjerer fra Pipervika. Den ble i 1935 gjenreist som kafé på museets «festplass».
Dragestilen
[rediger | rediger kilde]Munthe hadde sitt mest betydningsfulle virke som arkitekt fra 1889, da han blant annet utformet en rekke bygninger for det nystiftede Holmenkol-Voxenkol-Selskabet. Her lot han sin egenutviklede dragestil blomstre, med bygningene Peisestuen (1889), Holmenkollen turisthotel (1889, nedbrent 1895), Frognerseteren Restaurant (1890-91, utvidet 1907-09), Midtstuen Sanatorium (1891, revet) samt sportsstuene på Frognerseteren og Holmenkollen. I Kristiania tegnet han parkrestaurantene Hasselbakken på St. Hanshaugen (1891, nedbrent 1936).
Hans bygninger på Holmenkollen vakte begeistring hos keiser Wilhelm II under dennes statsbesøk i Kristiania i 1890, og Holm Munthe fikk flere oppdrag for keiseren. I Rominten i Øst-Preussen tegnet han i 1891 keiserens Rominten jaktslott (flyttet til Kaliningrad) med tilhørende «stavkirke» (ødelagt under 2. verdenskrig) og i 1893 Matrosenstation Kongsnæs ved Potsdam, hvorav noen bygninger overlevde krigen og hovedbygningen er gjenoppført og innviet i 2018. Hans arbeider i Tyskland førte til at han i 1893 sammen med kunsthistorikeren Lorentz Dietrichson utga plansjeverket Die Holzbaukunst Norwegens in Vergangenheit und Gegenwart med tegninger av norske stavkirker og egne bygninger i dragestil.
Dragestilen kom på moten og ble videreført etter Munthes død, blant annet av hans assistenter fra utbyggingen på Holmenkollen, Henning Kloumann, Balthazar Lange og Ole Sverre.
Det siste leveåret
[rediger | rediger kilde]Munthe ble i 1898 utnevnt til stadsarkitekt i Kristiania, men han døde innen han rakk å begynne i arbeidet. Dette året hadde han utført to skolebygninger i byen, Bolteløkken og Lilleborg, begge i upusset tegl og med et forenklet middelaldersk formspråk.
Gravsted
[rediger | rediger kilde]Holm Hansen Munthe er begravet sammen med foreldrene og ektefellen på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 27. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk kunstnerleksikon, nkl.snl.no, besøkt 27. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ nbl.snl.no, besøkt 24. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 27. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Holm Munthe fra Norsk biografisk leksikon
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Norsk kunstnerleksikon – Universitetsforlaget 1982-86
- Jens Christian Eldal – Historisme i tre
- Arkitektur i Oslo – Kunnskapsforlaget, 1999
- Byminner nr. 3, 1970