Holmenkollen Turisthotel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hotellet på et bilde fra 1909
Holmenkollen Turisthotel på et fotokrom fra 1890–1900. Tilhører Nasjonalbiblioteket.

Holmenkollen Turisthotel (II) ble reist i 1896 etter at det første Holmenkollen Turisthotel brant i 1895. Hotellbygningen var tegnet av arkitekt Ole Sverre. Bygningen brant ned i 1914.[1]

Beliggenhet[rediger | rediger kilde]

Hotellet lå som en del av Holmenkollanlegget med Holmenkollbakken, omtrent fem minutters spasertur unna Besserudtjernet. I dag benyttes tomten som parkeringsplass for VM-huset. Fra 1898 kan Holmenkollbanen benyttes til adkomst for hotellets besøkende.

Eierskap[rediger | rediger kilde]

«Selskabet for Anlæggene paa Holmen- og Voxenkollen» bestod blant annet av veidirektør Hans H. Krag og borgermester Evald Rygh, men den store entreprenøren i både anleggelsen av begge de to Holmenkollen Turisthotell, Holmenkollen Sanatorum og Sportsstuen var dr. Ingebrigt Holm (1844-1918).[2]

Beskrivelse av hotellet[rediger | rediger kilde]

«Holmenkollens turisthotel er ubetinget en av Kristiania omegns betydeligste seværdigheder, saavel ved sin herlige beliggendhed som ved den interesse, der knytter sig til selve bygverket og dets udstyr», skrev museumsdirektør Hans Dedekam i en presentasjonsbrosjyre om hotellet.[3] Hotellet var preget av datidens moderne dragestil, med nære forbindelser til en norsk trebygningsskikk.

Kunstnerisk utsmykning[rediger | rediger kilde]

Den store spisesal: Treskjærearbeider av billedskjærer J. Borgersen. Utskårne takbjelker og et musikkgalleri. Rike utskjæringer i dragestil. En mindre sal forbundet med denne via fire rundbuede portalåpninger med drageornamenter. Figurscener som illustrerer sagnet om Sigurd Favnesbane på nedre del av portalstolper.

Eventyrværelset: Dekorert av kunstner Gerhard Munthe. Rommet skulle gi den besøkende et inntrykk av å være bergtatt. Alle rommets vegger var dekket av bilder bygd over de store ledemotivene i norske folkeeventyr og viser. De var innfattet i svarte rammer med linjer og punkter som minnet om stjerner på et himmelkart. Fargemessig var dekorasjonene holdt nært til fargeharmoniene i norsk bondekunst. Over utgangsdør til veranda fantes et vindu som forestilte en ugle, og på begge sider av dette et eventyrslott.

Salongen: Innfelte malerier av norske landskaper, utført av Eilif Peterssen, Jacob Gløersen, Gerhard Munthe, Christian Skredsvig og Otto Sinding.

Peisestuen: Bjelkevegger dekorert med humoristiske malerier, av Theodor Kittelsen. Kunstneren var opprinnelig forespeilet frihet til selv å skjære dekorasjonene. Kittelsen mottok i 1897 følgende i brevs form fra Munthe: «Dine "Fjeld-trampere" paa Holmenkollen er virkelig fortræffelige; men jeg blev skuffet over, at Du ikke havde faaet hele Værelset at decorere. Jeg mener i Farve og Indramning. Maleren har smurt Lort over hele Væggene forresten, og det er ikke tiltalende. Du maa se til at faa dette forandret siden engang.» [4]

Kongesalonen: Portretter av det bernadottske kongehus, samt av kong Haakon VII og dronning Maud.

Ditmarkskerstuen: Rikt utskårne eikepaneler i barokk- og rokokko-stil. I taket seks innfelte oljemalerier med hovedsakelig bibelske motiver.

Spisestuen: Utskårne møbler i gammelnorsk stil.

Røgeværelset: Malerier av Gustav Wentzel, Jacob Bratland, Gerhard Munthe og andre.

Telemarksstue: Et lyst rom dekorert i norsk bonderokokko. En del antikke utskårne skap og ølboller.

Brannen[rediger | rediger kilde]

Holmenkollen Turisthotel (II) brant ned 10. juli 1914, som følge av lynnedslag. Bygningen ble ikke gjenreist.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ole Petter Bjerkek. «Ole Sverre». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 30. november 2015. 
  2. ^ http://nbl.snl.no/Ingebrigt_Holm
  3. ^ Hans Dedekam. Holmenkollen Turisthotel, u.å., s. 5
  4. ^ Gerhard Munthe. Brev til Th. Kittelsen, datert "Stabæk 15 Febr -97". Nasjonalbiblioteket. Brevsamling 699, Brev til og fra Theodor og Inga Kittelsen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]