Hjalmar Løberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hjalmar Løberg
Født16. desember 1830
Vikedal
Død5. februar 1906 (75 år)
Årstad
Far Ole Løberg
Beskjeftigelse Politiker, gårdbruker
Nasjonalitet Norge

Hjalmar Andreas Georg Johannes Løberg (født 16. desember 1830, død 5. februar 1906) var en gårdbruker og stortingsmann fra Vikedal i Ryfylke. Ole Løberg var far hans.

Løberg var bare 17 år gammel da han i 1848 ble gårdbrukar på Solheim i Årstad i Hordaland, i dag i Bergen by. Han var medlem av heradsstyret og ordfører i Årstad i fleire år, også forlikskommissær.

Løberg hadde fast sete for Søndre Bergenhus amtStortinget i perioden 1868 til -82. Perioden 1883-85 var han 1. varamann og møtte hele 1883-sesjonen for Nils Juel, og tiden 2. juli 1884 til 13. april 1885 istedenfor Baard Haugland som hadde blitt statsråd. Nesten hele tiden fra 1868 til -83 var han medlem av næringskomite nr. 1, perioden 1877-79 var det bare en næringskomite, han var også med i denne. Medlem av valgkomiteen fra 1874 og alle senere tingsamlinger han var med på. Ellers med i stemmerettskomiteen 1877-79 og skattekomiteen 1882. Både i 1883 og 1885 var han medlem av Lagtinget.

Løberg ble tiltalt for «majestætsforbrydelse» for en artikkel han skrev i avisa «Hardanger» i 1877, i sammenheng med at Johannes Johannesson Aga fikk en medalje for sitt arbeid som landbruker. Han ble da dømt til fengselsstraff.

Han døde på gården sin i Årstad i 1906.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Lindstøl, Tallak:Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Kristiania, 1914