Nils Juel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nils Juel
Født15. mai 1831
Fjelberg
Død21. juli 1897 (66 år)
Fjelberg
Beskjeftigelse Politiker, godseier og proprietær
Parti Venstre
Nasjonalitet Norge
Se også Niels Juel

Nils Juel (født 15. mai 1831Halsnøy kloster i Kvinnherad, død 21. juli 1897 samme sted) var en norsk stortingsrepresentant og eier av gården Halsnøy kloster.

Liv[rediger | rediger kilde]

Han nedstammet fra kammerråd Andreas Juel (1722–1777), som hadde kjøpt Halsnøy kloster i 1758. Foreldrene var premierløytnant Andreas Juel og Anne Engelhart Smith.

Som ung mann fikk han jordbruksutdannelse ved akademiet i Hohenheim i Württemberg og overtok familieeiendommen Halsnøy kloster i 1868. Samme år åpnet han en folkehøyskole der sammen med Wollert Konow (SB). Han utviklet gården til et mønsterbruk.

Politisk tilhørte Juel den radikale fløyen av Venstre. Han ble valgt som representant for Søndre Bergenhus amt til Stortinget i 1873 og ble senere gjenvalgt helt til 1888, da han falt ut. I 1879 var han en av de såkalte «30 tyrannene», en forening av bonderepresentanter omkring Søren Jaabæk. I 1886 gikk han sammen med Jaabæk om å foreslå alminnelig stemmerett, og i 1888 ble han den første som foreslo en statlig folketrygd.

Alt fra 20-årsalderen var Juel en ivrig målmann.

Litteratur[rediger | rediger kilde]