Hespriholmen
| Hespriholmen | |||
|---|---|---|---|
| Administrasjon | |||
| Land | Norge | ||
| Posisjon | |||
 Hespriholmen 59°36′39″N 5°06′43″Ø | |||
Hespriholmen er en holme, eller ei lita øy, i Bømlo kommune i Vestland fylke.
Holmen ligger tre kilometer ut i havet vest for Bømlo, nord for Espevær. Berggrunnen i området tilhører den vestre gneisregionen.
Norges eldste bergindustri
[rediger | rediger kilde]
Hespriholmen er bare ca. 15 da og høyeste punkt er på knapt 30 meter. Etter systematisk leting lyktes arkeologer og geologer på 1920-tallet i å finne rester her etter ett stort og to mindre steinbrudd som har vært brukt i steinalderen. Økser av grønnstein herfra er funnet både sør i Rogaland, så langt nord som i Sogn, og en og annen øks er funnet østafjells.[1]
Hovedbruddet fronter havet i vest. Her er det under ekstremt vanskelige forhold hentet ut ca. 350 kubikkmeter grønnstein. Dette åpne bruddet er ca. 30 meter langt og ti meter høyt, med varierende dybde og den eldste delen liggende øverst. Steinbryterne har arbeidet seg nedover fra toppen og ut mot sidene. Veggene er dermed nærmest loddrette, og gulvet nokså flatt. Dette danner en avsats ca. seks meter over dagens havnivå. Man har altså sluttet å hente grønnstein fra Hespriholmen da havet stod ca. seks meter høyere enn det gjør i dag, dvs omkring år 2000 f.Kr. Om en regner med alle tre steinbruddene, er anslagsvis 4-500 kubikkmeter grønnstein fjernet fra holmen, dvs ca. tusen tonn. Disse måtte fraktes i båt til hovedøyen ca. 6 km mot øst. Dykkerundersøkelser tyder på at så mye som 70% av steinfrakten havnet på sjøbunnen.[2]
Store slagmerker tyder på at noe av steinen ble brutt løs med kraftige slag, mens bålrester tyder på at blokker er brent løs. Da må brensel være fraktet ut til holmen. Arbeidet har pågått om sommeren, for en liten skinnbåt kan bare legge til her i godværstider. En skinnbåt kunne neppe frakte mer enn et par hundre kilo stein om gangen. Steinalderfolk andre steder kunne gå alene på jakt etter flint eller skifer til redskaper, men de som hentet grønnstein på Hespriholmen, måtte organisere seg i lag for å bryte løs steinen og deretter frakte den over den farlige havstrekningen som ser ut til å ha slukt de fleste av transportene på vei mot land. Grønnstein var en svært verdifull ressurs for steinalderfolket som bodde i området. På noen av Bømlo-boplassene er det registrert opptil 1.700 avslag av grønnstein pr kvadratmeter blant avfallet. I tillegg ble grønnstein spredt over store deler av landet.[3].Arkeologiske undersøkelser i regi av UiB i 2014 avdekket en verkstedboplass, en knakkeplass, på en strandvoll fra steinalderen i en vik rett inn for Hespriholmen.
Steinbruddet på Hespriholmen ble brukt i ca. 5.500 år.
Etter steinalderen ble det tatt ut kleberstein i området, men ikke på denne holmen.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]
- ^ Anders Hagen: Norges oldtid (s. 72), forlaget Cappelen, Oslo 1983, ISBN 82-02-09067-9
- ^ Anders Hagen: Norges oldtid (s. 71-2)
- ^ Anders Hagen: Norges oldtid (s. 70-3)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]