Hermann Schlegel
| Hermann Schlegel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. juni 1804[1][2][3][4] Altenburg[5] | ||
| Død | 17. jan. 1884[1][2][5][3] (79 år) Leiden[6][5] | ||
| Beskjeftigelse | Zoolog, ornitolog, biolog, iktyolog, universitetslærer, herpetolog, naturviter | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Franz Schlegel | ||
| Barn | Gustaaf Schlegel | ||
| Nasjonalitet | Sachsen-Altenburg | ||
| Medlem av | Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Accademia delle Scienze di Torino (1842–)[5] | ||
Hermann Schlegel (født 10. juni 1804 i Altenburg i hertugdømmet Sachsen-Gotha-Altenburg, død 17. januar 1884 i Leiden i Nederland) var en tysk zoolog. Han var far til sinologen Gustaaf Schlegel.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Schlegel var sønn av en messingsmed. Faren samlet på sommerfugler, og vekket Hermanns interesse for naturen. Et funn av et våkereir førte til at han ble interessert i fugler, og til at han traff Christian Ludwig Brehm. Etter å ha arbeidet for faren en periode, drog han til Wien. I 1824 fulgte Schlegel forelesninger av Johann Jakob Heckel og Leopold Fitzinger. Et anbefalingsbrev fra Brehm førte til at han ble ansatt ved Naturhistorisches Museum.
Etter ett år ble han anbefalt til Coenraad Jacob Temminck, som var direktør ved det naturhistoriske museet i Leiden. Schlegel begynte som Temmincks assistent, og arbeidet først mest med krypdyr. Det var meningen at Schlegel skulle reise til Java, men dødsfallet til Heinrich Boie stanset den planen.
Etter hvert arbeidet Schlegel også med andre dyregrupper, og da Temminck døde i 1858, overtok han som direktør ved museet i Leiden. Da hadde Schlegel arbeidet for Temminck i 33 år. Schlegel var spesielt interessert i Sørøst-Asia, og derfor sendte han i 1857 sønnen Gustaaf til Kina som fuglesamler. I 1859 reiste Heinrich Agathon Bernstein (1828–1865) til Ny-Guinea på vegne av Schlegel. Da Bernstein døde i 1865, fortsatte Hermann von Rosenberg hans arbeide.
I 1862 ble Otto Finsch Schlegels assistent. Samtidig ga Schlegel ut museumsmagasinet Notes from the Leyden Museum og verket Muséum d'histoire naturelle des Pays-Bas, som utkom i fjorten bind fra 1862 til 1880 og ble illustert av John Gerrard Keulemans, Joseph Smit (1836– 1929) og Joseph Wolf.
I 1864 døde Schlegels hustru, og Otto Finsch flyttet til Bremen som kurator og ble fra 1866 direktør for Ntr,rmd Völkerkunde-Museum.
På vegne av Schlegel utforsket Joseph Peter Audebert østkysten av Madagaskar.
Schlegel var en sterk motstander av Darwins evolusjonsteori, som han så på som simpel spekulasjon.
Hermann Schlegel beskrev 80 arter av reptiler.[7]
Akademiske selskaper
[rediger | rediger kilde]I 1826 ble Hermann Schlegel vagt til medlem av Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina.[8] Da La Société Cuvierienne ble grunnlagt i 1838, var han en av selskapets 140 grunnleggende medlemmer.[9] I desember 1857 ble han assosiert medlem av Académie royale des Sciences, des Lettres et des Beaux-Arts de Belgique.[10] Det russiske vitenskapsakademi i Sankt Petersburg opptok han i 1871 som korresponderende medlem.[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, «Hermann Schleger», RKD kunstner-ID 94377[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b NMVW:s samlinger, oppført som (1804 - 1884), besøkt 16. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Leidse Hoogleraren, Leidse Hoogleraren ID 1701, besøkt 19. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID hermann-schlegel, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dette antall ifølge Gans Collections. Men det var 98 arter ifølge Peter Uetz: «The original descriptions of reptiles», Zootaxa, Nr. 2335, 2010, 59-68, pdf
- ^ Mal:Leopoldina
- ^ Société Cuvierienne, s. 191.
- ^ «Académicien décédé: Hermann Schlegel» (på fransk). Académie royale des Sciences, des Lettres et des Beaux-Arts de Belgique. Besøkt 9. februar 2024.
- ^ «Korrespondierende Mitglieder der Russischen Akademie der Wissenschaften seit 1724: Шлегель, Герман» (på russisk). Russische Akademie der Wissenschaften. Besøkt 24. februar 2022.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- W. Stricker (1890). «Schlegel, Hermann». Allgemeine Deutsche Biographie. 31. s. 377–378.