Leopold Fitzinger
Leopold Fitzinger | |||
---|---|---|---|
Født | 13. apr. 1802[1][2] Wien[1] | ||
Død | 20. sep. 1884[2] (82 år) Wien | ||
Beskjeftigelse | Mammalog, herpetolog, zoolog, naturviter, botaniker | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Universitetet i Wien | ||
Nasjonalitet | Keiserdømmet Østerrike Østerrike-Ungarn | ||
Medlem av | Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina | ||
Leopold Joseph Franz Johann Fitzinger (født 13. april 1802 i Wien, død 20. september 1884) var en østerriksk zoolog.
Yrkesvei
[rediger | rediger kilde]Med 14 år ble han først lærling hos en apoteker og begynte samtidig sitt botanikkstudium ved Universitetet i Wien hos Nikolaus Joseph von Jacquin. Dette avbrøt han i 1817 for å overta den forsømte reptil- og fiskesamlingen ved Wiens naturhistoriske museum under ledelse av Jacquins svoger Karl Franz Anton von Schreiber.
Først i 1844 ble Fitzinger leder for reptilsamlingene. I 1861 ble han pensjonert, men ble i 1863 direktør for den zoologiske hage i Den engelske hage i München.
Teori og verk
[rediger | rediger kilde]Påvirket av sine kolleger Lorenz Okens, Johann Baptist von Spix’ og Johann Jakob Kaups naturfilosofiske syn var Fitzinger overbevist om at mangfoldet av organismer svarte til en forutgitt, uforanderlig orden. Ifølge denne måtte tallene 3 og 5 bestandig gjenfinnes i klassifikasjonen av dyreriket. Han valgte altså taksonomiske plasseringer som fulgte dette skjemaet, og avviste Charles Darwins evolusjonsteori.
Mange av beskrivelsene og plasseringene han innførte, gjelder fortsatt.