Arne Løchen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Arne Løchen
ArneLøchen.jpg
Født 20. november 1850
Vang
Død 22. august 1930
Yrke filosof, professor, psykolog
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser ridder av Dannebrog
Institusjoner Universitetet i Oslo

Arne Løchen (født 1850 i Vang i Hedmark, død 1930) var en norsk filosof.[1]

Etter ex.phil. 1870 begynte han å studere filosofi under veiledning av Georg Vilhelm Lyng, og reiste til Paris i 1877 for å høre Hippolyte Taines forelesninger. Samme året fikk han H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for en avhandling om «Sprogets væsen og oprindelse». I 1886 tok han doktorgrad i filosofi med skriftet «Om J. Suart Mills logik. En kritisk studie» (1885). I 1900 ble han professor i filosofi etter Marcus Jacob Monrads bortgang i 1897, og satt i embetet til 1921. Han var også medbestyrer ved Psykologisk institutt 1912-21.

Han var tvillingbror til Einar Løchen, statsråd og justitiarius i Høyesterett. Hans eldre bror, Olaf, var borgermester i Trondheim. Løken-slekten stammer fra gården Løken i Fet, Akershus.

Verv og premier[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Arne Løchen i Store norske leksikon

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

filosofistubbDenne filosofirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.