Henrik Hop

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Henrik Hop
Født18. september 1918Rediger på Wikidata
BergenRediger på Wikidata
Død15. september 1988Rediger på Wikidata (69 år)
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser St. Olavsmedaljen med ekegren, Deltagermedaljen, H.M. Kongens erindringsmedalje, KrigskorsetRediger på Wikidata
Militær gradFenrik
EnhetKompani Linge

Henrik Martin Henriksen Hop (født 18. september 1918 i Bergen, død 15. september 1988) var en norsk motstandsmann under annen verdenskrig. Han var blant annet fenrik i Kompani Linge.

Oppvekst og tiden før krigen[rediger | rediger kilde]

Sønn av Olav Henriksen og Matelde Haneborg. Hop vokste opp i strøket ved Hop stasjon. Etter middelskole og ettårig handelsskole ble Hop speditør i Bergens største varemagasin på den tiden, Sundt & Co. I 1939 gjennomførte han rekruttskolen i I.R. 9, og kunne derfor mobilisere i ro og mak den første uken etter 9. april 1940.

Krigsinnsats[rediger | rediger kilde]

Henrik Hop har selv skrevet en artikkel om sine første krigsopplevelser: «Etter en kort og ikke særlig ærerik innsats i aprildagene 1940 vendte jeg som mange andre motløs og nedslått hjem igjen etter sammenbruddet i Sør-Norge». Våren 1941 kom han med i distribusjon av illegale aviser.
Sammen med to andre forlot han Norge med en oselver utstyrt med årer og seil, den 19. august 1941. Etter å ha seilt og rodd ankom de nordspissen av Skottland den 23. august[1]. Hop gjennomgikk et to måneders troppsførerkurs og befalsskole i Storbritannia, og ble opptatt i Kompani Linge 23. mars 1942.

Sammen med Andreas Aubert likviderte Hop den 8. februar 1945 Karl Marthinsen, sjef for Statspolitiet. De tyske okkupasjonsstyrkene henrettet rundt 30 nordmenn som represalie for likvideringen.[2]

Henrik Hop var med på sabotasjeaksjonen mot Luftwaffes hovedverksted for Messerschmitt jagerfly i Moldegata 1 på Bjølsen i Oslo sammen med Max Manus (som ledet aksjonen), Gunnar Sønsteby, Roy Nielsen, Andreas Aubert, og William Houlder.

Tiden etter krigen[rediger | rediger kilde]

Henrik Hop giftet seg etter krigens slutt med Ingrid Abrahamsen, venninne av William Houlders kone Tordis Lindskog.
Hop gjenopptok sin karriere i Sundt & Co i Bergen, og ble salgssjef. Hop døde i 1988 – tre dager før sin 70 årsdag. Han ble begravet i Bergen.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I statsråd 7. mars 1947 ble fenrik Henrik Martin Henriksen Hop tildelt Krigskorset med sverd. Han ble også tildelt St. Olavsmedaljen med to ekegrener[3]. For innsatsen som livvakt for kongefamilien i frigjøringsdagene 1945 ble Hop, sammen med atten andre livvakter, i 1946 tildelt H.M. Kongens erindringsmedalje med spenne «1940–1945».[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ulstein, Ragnar (1920-) (1967). Englandsfarten. Oslo: Samlaget. s. 366. 
  2. ^ Aslak Nore (4. mars 2021). «Kan vi endelig få en åpen debatt om Hjemmefrontens likvidasjoner?». Aftenposten. Besøkt 5. mars 2021. «Den mest kjente er angrepet i Blindernveien vinteren 1945. Oslogjengens Andreas Aubert og Henrik Hop likviderte da statspolitisjefen Karl A. Marthinsen med automatvåpen. Rundt 30 nordmenn ble henrettet av tyskerne som represalier.» 
  3. ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl Dreyer. 1995. s. 206. ISBN 8250421906. 
  4. ^ «Kongens og kronprinsfamiliens livvakt dekorert». Aftenposten. 20. august 1946. s. 1. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]