Henning von Ondarza

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Henning von Ondarza
Henning-von-Ondarza.jpg
Født17. november 1933 (84 år)
Güstrow
NasjonalitetTyskland
Utmerkelser Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden

Henning von Ondarza (født 17. november 1933) er en tysk general, som var sjef for Hæren fra 1987 til 1991 og øverstkommanderende for NATOs styrker i Sentral-Europa fra 1991 til 1994.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ondarza er en gammel spansk adelsslekt. Oldefaren Ulpiano de Ondarza (1832–1893) var skipsreder i Bilbao og flyttet senere til Hamburg, der han ble gift med kjøpmannsdatteren Augusta Melosch. Deres sønn Herbert de Ondarza (1878–1971) ble generalløytnant; som offiser i Storhertugdømmet Mecklenburg-Schwerin ble han i 1907 innført i adelsmatrikkelen som von Ondarza. Henning von Ondarzas far Leon von Ondarza var oberst i Hæren og falt i 1945 under et britisk bombeangrep.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Henning von Ondarza ble i 1956 ansatt som offiserskadett i Bundeswehr. I 1960-årene ble han utdannet til generalstabsoffiser i Vest-Tyskland og ved Command and General Staff College i Fort Leavenworth i USA. Han tjenestegjorde i forskjellige stabsfunksjoner i Bundeswehr og ved NATO-hovedkvarteret, Supreme Headquarters Allied Powers Europe. I 1977 studerte han ved Royal College of Defence Studies i London, ble forfremmet til oberst og kommanderte til 1979 panserbrigade 20 i Iserlohn. I 1979 ble han forfremmet til brigadegeneral og ble forsvarsattaché ved den vesttyske ambassaden i Washington, D.C. I 1983 ble han forfremmet til generalmajor og ble sjef for 1. panserdivisjon i Hannover.

I 1985 ble han generalløytnant og ble øverstkommanderende for NATOs bakkestyrker i Schleswig-Holstein og Jylland, med arbeidssted i Rendsburg nær grensen til Danmark. I 1987 ble han forflyttet til Forsvarsdepartementet, før han samme år ble sjef for Hæren. Som sjef for Hæren gjennomførte han en større omorganisering, og fikk etter Tysklands gjenforening ansvar for å avvikle de tidligere DDR-styrkenes militære installasjoner som hadde blitt overført til Bundeswehr.

I 1991 ble han øverstkommanderende for NATOs styrker i Sentral-Europa, med arbeidssted i Brunssum i Nederland. Han gikk av med pensjon i 1994 og ble etterfulgt av Helge Hansen. Etter at han gikk av med pensjon har han vært militærrådgiver for Polens regjering i forbindelse med at Polen søkte NATO-medlemskap, og fra 1998 til 2001 var han rådgiver for Georgias president Eduard Sjevardnadse. Han har også vært styremedlem i en rekke industriforetak.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dermot Bradley, Heinz-Peter Würzenthal, Hansgeorg Model: Die Generale und Admirale der Bundeswehr, 1955–1999. Die militärischen Werdegänge (Deutschlands Generale und Admirale. Del 6b). Bd. 3: Laegeler – Quiel. Biblio-Verlag, Osnabrück 2005, ISBN 3-7648-2382-8, s. 492–431.
  • Dieter E. Kilian: Elite im Halbschatten: Generale und Admirale der Bundeswehr, Osning-Verlag, Bielefeld 2005, ISBN 978-3980626835, s. 315–318.