Helvig Hardenberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Helvig Hardenberg
No-nb digibok 2008040400003 0026 1.jpg
etter maleri på Gavnø slott
Født28. mars 1540Rediger på Wikidata
HvedholmRediger på Wikidata
Død14. juli 1599Rediger på Wikidata (59 år)
OdenseRediger på Wikidata
Ektefelle Erik RosenkrantzRediger på Wikidata
Barn Jacob RosenkrantzRediger på Wikidata

Helvig Hardenberg (født 28. mars 1540, død 14. juli 1599) var en dansk adelskvinne, gift med lensherre på Bergenhus, Erik Rosenkrantz.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun ble født på Hvedholm herregårdFyn som datter av riksråd Jacob Hardenberg (d. 1542) og Sophie Lykke (d. ca. 1570).[1] 18 år gammel giftet hun seg i 1558 med Erik Rosenkrantz. Med i ekteskapet brakte hun Arreskov gods, som paret straks gikk i gang med å utbygge.[2]

Rosenkrantz stod kong Frederik II nær, og fru Helvig var kusine til kongens ungdomsforelskelse, Anne Hardenberg.[1] Da Frederik II ble konge i 1559, ble Rosenkrantz dansk riksråd og lensherreBergenhus.[3] Her var Rosenkrantz midtpunktet i et miniatyrhoff som var sin tids viktigste åndssentrum i Norge.[1]

Enkestand på Fyn og massehenrettelsen ved Åsum bro[rediger | rediger kilde]

Hindemae gods ca 1900, der Helvig lot en bondeplager få råde. Han ble årsak til den største massehenrettelsen i Danmark i fredstid.

I 1568 flyttet paret tilbake til Fyn, hvor Rosenkrantz døde syv år senere den 8. november 1575. Fru Helvig Hardenberg var da 35 år, og da barna stadig var umyndige, ble hun bestyrer av store gods både i Danmark og i Norge. Ved pantsettelse, kjøp eller arv kom hun i besittelse av Hindemae[4] og Erhalm på Fyn og av Søholm i Stevns herred. Hun var således en av landets rikeste adelskvinner og stod i høy gunst ved hoffet.[5]

Fem km øst for Odense ligger landsbyen Åsum, der broen krysser Odense Å, på Helvigs tid markert av en gravhaug fra bronsealderen, kalt både Kokshøj, Pallehøj eller Palnatokes høj.[6] Her ble seksten Åsumbønder henrettet for mordet på «ridefogden» (dvs. forvalteren) Hans Stangenette fra Hindemae i 1598, den største massehenrettelsen i Danmark i fredstid.[7] Helvig Hardenberg var formell eier av Hindemae og lot krigskaren Hans Stangenette fra Als plage Åsum-bøndene, som til sist klaget inn ridefogden for landstinget i Odense for hans urimelighet og brutalitet. Stangenette vant likevel saken, og 9. september 1598 fikk bøndene omsider nok av urettferdigheten. Seksten bønder omringet Stangenette på Åsum Bro, bevæpnet med hver sin ljå. Offeret skal ha vært så medtatt at man kunne se hva han hadde spist til formiddagsmat i Odense.[8] Men fru Helvig og øvrigheten fant de skyldige, som 26. september ble halshugget på Kokshøj på andre siden av ådalen med utsikt til Åsum. Stangenette ble gravlagt i den nå forsvundne Gråbrødre kirke. På sin og hustruen Mette Urnes[9] gravsten kalles han likevel «ærlig og velbyrdig mand».[10]

I 1586 opprettet Helvig Hardenberg en stiftelse som senere ble til Svendborg Hospital.[11] Hun fortsatte også utbyggingen av Arreskov som fikk tilbygget tårn og sydfløy i fornem renessansestil.[12]

Fru Helvig døde 59 år gammel i Odense den 17. juli 1599. Godset i Norge ble heretter splittet på mange hender. Gravstenen med paret avbildet i full figur ses både i Rosenkrantztårnet i Bergen, samt i Øster Hæsinge kirke på Fyn. På Rosenkrantztårnet ses også parets alliansevåpen og innskriftene «ERICK ROSENKRANS OTTENSON» og «FRW HILWICK HARDEN BERES».

Codex Hardenbergianus[rediger | rediger kilde]

Med til Fyn fra Bergen fulgte et blandingshåndskrift som Helvig hadde anskaffet i Norge. Håndskriftet ble oppkalt etter Helvig, og hennes signatur hellewiig hardennbergh ses flere steder.[13] Håndskriftet tilhører nå Det Kongelige Bibliotek og er registrert med oppstilling Det Kongelige Bibliotek GKS 1154 2º.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Erik Ottesen Rosenkrantz | Gyldendal - Den Store Danske». denstoredanske.dk (dansk). Besøkt 4. oktober 2019. 
  2. ^ Bricka, Carl Frederik. «205 (Dansk biografisk Lexikon / XIV. Bind. Resen - Saxtrup)». runeberg.org (dansk). Besøkt 4. oktober 2019. 
  3. ^ Mardal, Magnus A. (31. januar 2017). «Erik Ottesen Rosenkrantz». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 4. oktober 2019. 
  4. ^ Hindemae gods
  5. ^ Bricka, Carl Frederik. «209 (Dansk biografisk Lexikon / XIV. Bind. Resen - Saxtrup)». runeberg.org (dansk). Besøkt 4. oktober 2019. 
  6. ^ Kåre Johannessens foredrag
  7. ^ Massakren ved Åsum bro
  8. ^ Massakren ved Åsum bro
  9. ^ Hustruens navn
  10. ^ Massakren ved Åsum bro
  11. ^ Trap, J. P. «572 (Kongeriget Danmark / 3. Udgave 3. Bind : Bornholms, Maribo, Odense og Svendborg Amter)». runeberg.org (dansk). Besøkt 4. oktober 2019. 
  12. ^ «Arreskov, Herregård på borgbanken - 1001 fortællinger om Danmark». www.kulturarv.dk. Besøkt 4. oktober 2019. 
  13. ^ «Kr. Kålund: Katalog over de Oldnorsk-Islandske Håndskrifter - 28». www.kb.dk. Besøkt 4. oktober 2019.