Heinrich Held

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Foto fra 1925: Heinrich Held til høyre

Heinrich Held (født 6. juni 1868 Erbach im Taunus i Hessen-Nassau i Tyskland, død 4. august 1938 i Regensburg) var en bayersk katolsk politiker, journalist og redaktør.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Unge år, studier, publisistisk virke[rediger | rediger kilde]

Heinrich var sønn av musikeren, bonden og kjøpmannen Johannes Held og hans hustru Susanne, og vokste opp i Erbach. Han studerte rettsvitenskap, statsvitenskap og historie i Straßburg, Marburg og Heidelberg. I Straßburg ble han medlem av den katolske Studentverbindung «Frankonia» i KV, og engasjerte seg for denne også livet langt.

Etter den juridiske statseksamen i Straßburg arbeidet Held som journalist i Straßburg og Heidelberg, og ble i 1899 sjefredaktør for Regensburger Morgenblatt. I 1906 ble han utgiver og medeier av Regensburger Anzeiger, etter at han i 1901 var blitt gift med Marie, datter til Josef Habbel, aom eide begge de nevnte avisene i Regensburg.

Politisk virke[rediger | rediger kilde]

I 1907 ble Held representant for det katolske Zentrumspartei i den bayerske Landdagen. I 1914 ble han fraksjonsleder og kort tid etter også landsleder for det bayerske Zentrumsparti.

Held tilhørte og var med på å grunnlegge Bayerische Volkspartei (BVP) i 1918, og i januar 1920 oppløste dette partiet sin fraksjonsallianse med Zentrum i Riksdagen. Fra 1919 var han medlem av Landdagen, og fra samme år og frem til 1925 BVPs fraksjonsleder.

I 1921 var han president for Katholikentag i Frankfurt am Main.

Årene 1920-24 var leder for Bayerische Volkspartei, og fra juni 1924 ministerpresident samt fra 1927 også handels- og industriminister - til den rettsstridige avsettelse etter nazistenes gjennombrudd i 1933.

Held inngikk for Bayern et konkordat med Den hellige stol (Vatikanet) (1924-25) og en statstraktat med de evangelisk-lutherske kirkene (1925-26). I mars 1925 var han det bayerske folkepartiets rikspresidentskandidat i 1. valgomgang.

Den 4. januar 1925 mottok han den nylig løslatte Adolf Hitler (som var blitt dømt for ølkjellerkuppet), og Hitler forsikret ham at fra nå av ville han bare forfølge sine politiske mål på lovlig vis.[1] Dette anså Held at han var nødt til å legge til grunn som rett. Held opphevet på det grunnlag forbudet mot NSDAP (nazistpartiet) og dets avis Völkischer Beobachter.

Han avgrenset seg kraftig mot nasjonalsosialistene, og utstedte i 1930 det første uniformsforbudet mot NSDAP.

Held var politisk føderalist; denne innstillingen ble enda mer markant under Heinrich Brünings æra og ved rikskansler Franz von Papens avsettelse av den prøyssiske ministerpresident Otto Braun.

Etter et avstemningsnederlag i Landdagen i 1930 forble Held i embedet men bare som forretningsførende.

Mislykkede planer mot Hitler, avsettelse[rediger | rediger kilde]

Vinteren 1932/33 opptok Held kontakt med kronprins Rupprecht av Bayern, for å få ham med på at han skulle utnevne kronprinsen til generalstatskommissar i pakt med den bayerske forfatnings artikkel 64, i tilfelle en nasjonalsosialistisk maktovertakelse. Ideen kom fra Held; med seg hadde han en rekke av Bayerns politiske partier.

Men da nazistene faktisk grep makten i 1933 («Machtergreifung»), nølte Held. Så planen om å få utnevnt kronprinsen som beskyttelse mot nazistisk ensretting, eller alternativt avstedkomme at Bayern brøt ut og ble gjenopprettet som eget kongedømme, ble ikke iverksatt; Helds egen nøling gjorde at tiden rant ut og sjansen forspilt.[2][3][4]

Den 9. mars 1933 overdro riksinnenriksminister Wilhelm Frick den utøvende makt i Bayern til Franz Ritter von Epp. Samme dag oppsøkte Adolf Wagner, Ernst Röhm, Heinrich Himmler og Ritter von Epp den fremdeles fungerende ministerpresident og erklærte ham avsatt. Så ble regjeringsbygningen besatt. Allerede tre dager etter begav Hitler seg til München.

Forgjeves fremførte Held telegrafisk sine protester for presidentpalasset i Berlin. Hans forsøk på å motsette seg SA-kuppet ble heller ikke backet opp av den tyske hær, som hadde ordre fra Berlin og å holde seg unna innenrikspolitikken. Dermed hadde han ingen sjanse til å stanse nazistene.[5] Embedet som bayersk statsminister ble så avskaffet, og erstattet av en Reichsstatthalter («riksstattholder»), en rent administrativ stilling uten politisk makt.

Den 15. mars nedla Held sitt embede, og flyktet først til Lugano i Sveits der hans sønn Josef bodde, men dro senere tilbake som privatperson til Regensburg. Hans statspensjon som tidligere statsminister hadde nazistene stanset.[6]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Josef Held: Heinrich Held. Ein Leben für Bayern. Verlag Zeit und Welt, Regensburg 1958
  • Richard Keßler: Heinrich Held als Parlamentarier. Eine Teilbiographie 1868-1924. Beiträge zu einer historischen Strukturanalyse Bayerns im Industriezeitalter, Band 6. Duncker & Humblot, Berlin (West) 1971, 532 S., ISBN 3-428-02434-6
  • Siegfried Koß i Biographisches Lexikon des KV Band 2 (1993) Seite 46 f ISBN 3-923621-98-1
  • Hellmuth Auerbach: «Held, Heinrich.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 8, Duncker & Humblot, Berlin 1969, s. 463 f. (digitalisering).
  • Winfried Becker: Heinrich Held. I: Katharina Weigand (utg.): Große Gestalten der bayerischen Geschichte. Herbert Utz Verlag, München 2011, ISBN 978-3-8316-0949-9

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brenda Haugen: Adolf Hitler: Dictator of Nazi Germany, Compass Point:Minneapolis, 2006, ISBN 0-7576-1589-0, s. 54
  2. ^ Royals and the Reich: The Princes von Hessen in Nazi Germany google book review, Page 72, author: Jonathan Petropoulos, accessdate: 29 April 2008
  3. ^ Manfred Berger: «Rupprecht, Maria Luitpold Ferdinand, Kronprinz von Bayern, Pfalzgraf bei Rhein, Herzog von Bayern, Franken und in Schwaben usw.» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 22, Nordhausen 2003, ISBN 3-88309-133-2, sp. 1173–1186.
  4. ^ The Royal Family, the Nazis, and the Second World War
  5. ^ A History of Modern Germany, 1800-2000 google book review, author: Martin Kitchen, Blackwell Publishing
  6. ^ Opfer und Verfolgte des NS-Regimes aus bayrischen Parlamenten - Heinrich Held lest 6. mai 2008

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]