Heðin Brú
| Heðin Brú | |||
|---|---|---|---|
 Heðin Brú på færøysk frimerke fra 1988. | |||
| Født | Hans Jacob Jacobsen 17. august 1901 Skálavík, Færøyene | ||
| Død | 18. mai 1987 (85 år) Tórshavn, Færøyene | ||
| Beskjeftigelse | Oversetter, skribent, lyriker, agronom | ||
| Barn | Bárður Jákupsson | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Språk | Færøysk | ||
| Utmerkelser | M.A. Jacobsens Heiðursløn (1964) Holberg-medaljen (1982) Barnamentanarheiðursløn Tórshavnar býráðs (1980) | ||
| Pseudonym | Heðin Brú, Hans Jákup í Stovuni | ||
| Periode | 1930–1987 | ||
| Debut | Lognbrá (1930) | ||
Hans Jacob Jacobsen (født 17. august 1901 i Skálavík, død 18. mai 1987 i Tórshavn), kjent som Heðin Brú (IPA: [heːjɪn brʉu]) og Hans Jákup í Stovuni, var en færøysk forfatter. Han regnes som en av de mest betydningsfulle romanforfatterne på færøysk i sin generasjon, og er den mest leste færøyske forfatteren på Færøyene.[1] Brú er mest kjent for romanen Feðgar á ferð fra 1940, som har blitt oversatt til åtte språk. Brú skildret overgangen fra bonde- til fiskersamfunnet på Færøyene omkring 1900.[2][3] Brú skrev også noveller, dikt og noen artikler, og oversatte femten verker til færøysk fra andre språk. Brú omtales ofte som en Færøyenes «fire store» i sin generasjon sammen med William Heinesen, Jørgen-Frantz Jacobsen og Christian Matras.
Liv
Han ble født i Skálavík på Sandoy i 1901, som sønn av kongsbonde Poul Johannes Jacobsen og Karoline Christine Jacobsen. Gjennom oppveksten lyttet han ivrig til historier som folk kunne fortelle ham. Han gikk folkeskolen i bygda, men det synes temmelig klart at han lærte vel så mye gjennom aktiv og praktisk deltakelse i det lille bygdesamfunnet. Etter å ha blitt konfirmert, dro han til sjøs som fisker utenfor Island i to år. Han fant imidlertid ut at livet til sjøs ikke var noe for ham, og gikk ved Føroya Fólkaháskúli vinteren 1919/1920. Han dro deretter til Danmark for å gå landbruksskole i Lyngby, og arbeidet så på ulike gårder i landet. I 1925 begynte han som student ved Landbohøjskolen i København, hvor han ble uteksaminert som agronom i 1928. Han skrev fortellinger og dikt allerede i ung alder, men det var som student i København at han skrev sin første roman.[1]
Tilbake på Færøyene var han først assistent hos landbruksrådgiveren i Tórshavn. I 1937 ble han rågiver for Færøyenes landbruksråd, og han var selv landbruksrådgiver for Færøyene 1942–1968. Han var dessuten medlem av tilsynsrådet for Færø Amts Sparekasse fra 1960. Han fortsatte å skrive på fritiden, også etter at han gikk av med pensjon i 1968. Vennen og forfatterkollegaen Christian Matras skrev i et brev til ham i 1962: «Pennen din fikk aldri være tørr!» (Pennur tín átti ongantíð at verið turrur!)[4]
Han var gift med Kathrine Malene Dalsgaard fra Velbastaður, som han fikk sønnen Bárður Jákupsson med. Bárður Jákupsson er i dag en kjent færøysk kunstner og landets ledende kunstkritiker.
Forfatterskap
Han debuterte som forfatter i 1930 med romanen Lognbrá («Luftspeiling»). Romanen skildrer en gutts oppvekst i den fiktive bygda Hórisvik på Færøyene, og fortellingen fortsetter i Fastatøkur («Fast tak») fra 1935. Fortellingen følger drømmeren Høgni, den yngste sønnen av en storbonde. Høgnis foreldre går dårlig sammen, og Høgnis barndom blir alt annet enn lykkelig. Gutten fantaserer om en verden fylt med blonde og blåøyde jenter, langt vekk fra den brutale virkeligheten. Fastatøkur tar nærmere for seg Høgnis tid til sjøs. Her skildrer Brú hovedpersonens gode og dårlige opplevelser på fiske, på hjemveien og hjemme i Hórisvík. De to bøkene ble oversatt til dansk og utgitt i boken Høgni i 1946.
Utdrag fra boken Feðgar á ferð («Fattigfolk på ferde») ble trykket i Varðin 1936–1938, og i 1940 ble romanen utgitt i sin helhet. Den tar for seg det færøyske samfunnet i forandring fra bondesamfunn til fiskersamfunn. Den eldre generasjonen, et foreldrepar, driver selvberging, men blir ikke møtt med mye forståelse av den yngre generasjonen, alstå barna deres. Med den yngste sønnen kommer også humoren inn i fortellingen. Feðgar á ferð har blitt stående som Brús mest betydningsfulle verk, og er oversatt til islandsk, dansk (Fattigmandsære), svensk (Fattigmans heder), norsk (Fattigfolk på ferde), grønlandsk (Nugterissok), engelsk (The Old Man and his Sons), tysk (Des armen Mannes Ehre) og polsk (Honor biedaka).[1] Den var den første færøyske romanen som ble oversatt til engelsk.
Brú utgav sin fjerde roman, Leikum fagurt, i 1963. Den er basert på virkelige hendelser og personer, og basisen for handlingen er å finne i det politiske livet på Færøyene fra midten av 1930-årene og utover. Dette var tiden da Sjálvstýrisflokkurin ble splittet over spørsmålet om en omfattende jordreform, og da Vinnuflokkurin ble stiftet. Det hele blir beskrevet på en satirisk måte av Brú. Bortsett fra disse omstendighetene, tar fortellingen for seg forholdet mellom lærerstudenten Tormann og syersken Elsbu. Det er ulike oppfatninger om hvordan romanen ble til, men det synes å ha påvirket forfatteren at han selv hadde tatt et politisk standpunkt og slik var involvert i hendelsene.[1]
Hans to siste romaner, Men lívið lær fra 1970 og Tað stóra takið fra 1972, tar for seg tiden rundt århundreskiftene i henholdsvis 1800 og 1900. Førstnevnte er skrevet som en historisk roman, og skildrer tiden da Færøyene tok steget ut fra middelalderen og inn i en lysere tid.[1] Sistnevnte bok tar for seg en familie i den fiktive bygda Kolsvík, i overgangen fra bonde- til fiskersamfunn.
Han gav også ut flere noveller og novellesamlinger, og på norsk foreligger antologien Krossvatn fra 1971. Brú oversatte også en mengde verker til færøysk, dette fra kjente navn som Anton Tsjekhov, William Shakespeare, Henrik Ibsen, Knut Hamsun, William Heinesen, Fjodor Dostojevskij, Astrid Lindgren, Brødrene Grimm og Emily Brontë.
Brús samlede verker ble utgitt som Ritsavn i 11 bind 1979–1980. I 1980 ble også memoarene hans, Endurminningar, utgitt.
Utmerkelser
| År | Pris | Merknader |
|---|---|---|
| 1964 | M.A. Jacobsens Heiðursløn | For skjønnlitteratur |
| 1964 | Statens Kunstfond | For novellesamlingen Fjeldskyggen |
| 1980 | Barnabókaheiðursløn Tórshavnar býráðs | Med Elinborg Lützen for Ævintýr I–VI |
| 1982 | Holberg-medaljen |
Bibliografi
|
Romaner
Novellesamlinger Noveller |
Dikt
Memoarer
Artikler På norsk |
Referanser
- ^ a b c d e «Brú, Heðin». snar.fo. 1983.
- ^ «Heðin Brú». Store norske leksikon.
- ^ Isaksen, Jógvan. «Heðin Brú». Den Store Danske Encyklopædi.
- ^ «Heðin Brú: Skaldið». Føroya Landsbókasavn. 2001.
Litteratur
- Brønner, Heðin: Three Faroese Novelists: An Appreciation of Jørgen-Frantz Jacobsen, William Heinesen and Hedin Bru. New York, 1973.
- Djupedal, Reidar. Heðin Brú, byggmeister og meisterbyggjar. Tórshavn, 1981. Særtrykk av: Bókatíðindum nr. 1, 1981.
- Heinesen, William: «Jacobsen, Hans Jacob». I: Dansk Biografisk Leksikon, 7. bind, s. 173. København, 1981.
- Isaksen, Jógvan. Færøsk litteratur : introduktion og punktnedslag. København, 1993.
- Matras, Christian: «Jacobsen, Hans Jacob». I: Dansk biografisk leksikon, 27. bind, s. 308–309. København, 1944. (Les)
- «Jacobsen, H.J.». I: Kraks Blå Bog 1974 (1974). (Les)
Eksterne lenker
(en) Heðin Brú – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
