Harry Buckwitz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.
Harry Buckwitz
Født31. mars 1904[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
München[5]
Død27. des. 1987[6][2][3][4]Rediger på Wikidata (83 år)
Männedorf[5]
BeskjeftigelseSkuespiller, teaterskuespiller, sceneinstruktør, teatersjef Rediger på Wikidata
NasjonalitetTyskland
UtmerkelserGoetheplaketten fra Frankfurt am Main (1964)

Harry Buckwitz (født 31. mars 1904 i München i Tyskland, død 27. desember 1987 i Zürich i Sveits)[7] var en tysk skuespiller, teaterregissør og teatersjef. Han var daglig leder for Städtische Bühnen Frankfurt fra 1951 og 1967, hvor han var ansvarlig for opera og skuespill, og initierte et nytt teaterhus for dem hvis at tidligere separate[klargjør] teatre var blitt ødelagt under andre verdenskrig. Han er kjent for Brecht-oppsetninger, i Frankfurt og på Schauspielhaus Zürich fra 1970 til 1977.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Harry Buckwitz var sønn av en kjøpmann, og studerte germanistikk, kunsthistorie og teatervitenskap.[7][8] Deretter bestemte han seg for å bli skuespiller og fullførte et skuespillerkurs.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Hans første engasjement som skuespiller var på Münchner Kammerspiele.[8] Fra 1925 virket han ved forskjellige tyske teatre i Mainz, Bochum, Augsburg og Freiburg. I Augsburg begynte han også å regissere skuespill.[8]

I 1937 ble Buckwitz utvist fra Reichstheaterkammer som Halbjude (halvjøde),[7] og som sådan en Mischling. Han begynte da å arbeide utenlands. I begynnelsen av andre verdenskrig drev han et hotell i Tanganyika, men i 1940 ble han internert av de allierte. Han ble imidlertid snart sendt tilbake til Tyskland.[8] Fra 1941 var Buckwitz direktør for Savoy Hotel i den okkuperte polske byen Łódź,[7] som tyskerne (1940–1945) kalte Litzmannstadt. I 1944 ble han innkalt til Wehrmacht.[8]

Etter andre verdenskrig ble Buckwitz i 1946 sjef for det statlige teateret Münchner Kammerspiele.[7]

Frankfurt am Main[rediger | rediger kilde]

I 1951 ble han teatersjef for Städtische Bühnen Frankfurt.[7][9] I 1952 hentet han inn Georg Solti som Generalmusikdirektor for Oper Frankfurt. Buckwitz foreslo å samle opera og teater under ett tak. Kompaniet hadde hatt separate teaterhus for de to kunstartene, men begge bygningene var blitt ødelagt under krigen. Nå ble de erstattet av ett hus, som ble innviet i desember 1963.[10] Det offisielle navnet ble Opern- und Schauspielhaus Frankfurt.

Harry Buckwitz prioriterte oppføringer av Bertolt Brechts skuespill, og regisserte dem selv.[11] Blant annet satte han opp Der kaukasische Kreidekreis i 1955 og Mutter Courage und ihre Kinder i 1958, med Therese Giehse i tittelrollen.[7] Han satte også opp stykker av samtidige forfattere som Friedrich Dürrenmatt, Max Frisch, Rolf Hochhuth, Eugène Ionesco, Arthur Miller, Jean-Paul Sartre og Tennessee Williams; noen av disse oppsetningene var vesttyske urfremførelser.[9][12] Han prøvde å åpne teatret for alle sosiale klasser,[9] og oppnådde et belegg på opptil nitti prosent.

Spilleplanene hans ble av enkelte kritisert som kommunistisk propaganda.[10]

Etter helseproblemer og budsjettvister med byregjeringen kunngjorde Buckwitz sin avgang i januar 1967, og tjente til kontrakten hans ble avsluttet i august 1968.

I 1962 ble Buckwitz visepresident for Deutsche Akademie der Darstellenden Künste.[9]

Zürich[rediger | rediger kilde]

Harry Buckwitz var direktør for Schauspielhaus Zürich fra 1970 til 1977.[7] Ansettelsen av Buckwitz utløste en voldsom kontrovers med journalisten Hans Habe, som i en artikkel for avisen Welt am Sonntag anklaget ham for å ha støttet Adolf Hitler. Habe baserte sin anklage på sitater fra boken Heimkehr: Vertrieben aus deutschem Land in Afrika, som ble utgitt i 1940 av Reichskolonialbund under Buckwitz' navn.[13] Buckwitz svarte at da han kom tilbake fra internering i Tanganyika til en leir ved Berchtesgaden i 1940 hadde han skrevet tekster som var blitt endret uten hans viten før de gikk i trykken.[14] Blant andre Friedrich Dürrenmatt og Rolf Hochhuth tok parti for Buckwitz.[15] Ansettelsen av Buckwitz ble styrebehandlet av Schauspielhaus Zürich, og styret vedtok å opprettholde ansettelsesvedtaket.[9]

De siste årene[rediger | rediger kilde]

I desember 1977 spilte Buckwitz rollen som kardinal Luis Concha Córdoba i den tyske fjernsynsfilmen Der Tod des Camilo Torres oder: Die Wirklichkeit hält viel aus, som var regissert av Eberhard Itzenplitz.[7]

Han arbeidet frilans som regissør de siste årene av sitt liv.

I tråd med hans eget ønske ble han gravlagt i Frankfurt, og ikke i Zürich der han hadde bodd de siste årene.[7] Hans etterlot seg et stort tekstarkiv som forvaltes av Akademie der Künste i Berlin.[16]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Harry Buckwitz: Essay i tidsskriftet Zeit und Geist. Eine Zweimonatsschrift für Kunst, Literatur und Wissenschaft. Progress Verlag Johann Fladung, Darmstadt 1957, H. 4.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gerhard Beier: Arbeiterbewegung in Hessen. Zur Geschichte der hessischen Arbeiterbewegung durch einhundertfünfzig Jahre (1834–1984). Insel, Frankfurt am Main 1984, ISBN 3-458-14213-4, s. 388.
  • „Den lieb' ich, der Unmögliches begehrt“. Harry Buckwitz. Schauspieler, Regisseur, Intendant 1904–1987. Hrsg. von der Stiftung Archiv der Akademie der Künste. Parthas, Berlin 1998.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 7. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Frankfurter Personenlexikon, frankfurter-personenlexikon.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000003851, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id buckwitz-harry[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Gemeinsame Normdatei, verkets språk tysk, GND-ID 11900299X, besøkt 20. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11900299X, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e f g h i j «Harry Buckwitz / Regisseur Darsteller». Deutsches Filmhaus. Besøkt 27. juni 2019. 
  8. ^ a b c d e «Harry Buckwitz / deutscher Regisseur und Theaterintendant». Munzinger. Arkivert fra originalen 27. juni 2019. Besøkt 27. juni 2019. 
  9. ^ a b c d e «Buckwitz, Harry / Generalintendant der Städtischen Bühnen Ffm. von 1951 bis 1968». Frankfurter Personenlexikon. Besøkt 27. juni 2019. 
  10. ^ a b «Städtische Bühnen / Berichtszeitraum: 1945–65». Frankfurt baut auf. Arkivert fra originalen 14. desember 2013. Besøkt 26. juni 2019. 
  11. ^ Hock, Sabine. «Brechtstadt Frankfurt / Zum 50. Todestag des Dramatikers in diesem Jahr». sabinehock.de. Besøkt 26. juni 2019. 
  12. ^ Jacobi, Johannes (27. desember 1963). «In Frankfurt lebt Gründgens' Theatergeist weiter / Die Einweihung eines neuen Schauspielhauses». Die Zeit. Besøkt 21. august 2019. 
  13. ^ Karasek, Hellmuth (1970). «Harry Buckwitz und die Welt am Sonntag». Die Zeit (24). Besøkt 26. juni 2019. 
  14. ^ «Theater / Buckwitz: Fremde Hand». Der Spiegel (25). 1970. Besøkt 27. juni 2019. 
  15. ^ Birkenmeier, Werner (1972). «Eichenlaub gegen Goethe-Medaille: Der Habe-Dürrenmatt-Prozeß in Zürich». Die Zeit (14). Besøkt 26. juni 2019. 
  16. ^ «Harry-Buckwitz-Archiv» (tysk). Berlin: Academy of Arts, Berlin. Besøkt 26. juni 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Harry_Buckwitz&oldid=24293383»