Camilo Torres

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Camilo Torres
Camilo Torres.jpg
Født3. februar 1929
Bogotá
Død15. februar 1966 (37 år)
San Vicente de Chucurí
Utdannet ved Q20739910, Det katolske universitetet i Leuven
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Almoner, universitetslærer, katolsk prest, sosiolog, partisan, revolusjonær, politiker, skribent
Nasjonalitet Colombia

Camilo Torres con campesinos colombianos.jpg

Camilo Torres Restrepo (født 3. februar 1929 i Bogotá i Colombia, død 15. februar 1966 i El Carmen nær Patio Cemento) var en colombiansk katolsk prest og frigjøringsteolog. Han var et aktivt medlem av Ejército de Liberación Nacional (ELN, Den nasjonale frigjøringshær), den første søramerikanske geriljabevegelse som hadde aktive kristne blant sine medlemmer[trenger referanse].

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Torres kom fra en av de rikeste familiene i Colombia.[trenger referanse] Han tok slutteksamen ved Liceo Cervantes i 1946. Etter et semesters jusstudier ved Colomias nasjonale universitet gikk han over til prestestudier ved presteseminaret i Bogotá, der han var i syv år. På denne tid ble Camilo interessert i sosiale spørsmål og fremfor alt spørsmålet om fattigdom og sosial rettferdighet.[trenger referanse]

Prest[rediger | rediger kilde]

Torres ble presteviet i 1954, og reiste deretter til Belgia, der han på anbefaling av kardinal Crisanto Luque Sánchez i Bogotá kunne studere sosiologi ved universitetet i Leuven.[trenger referanse] I Europa kom han i kontakt med kristendemokratene, den kristne fagforeningsbevegelse og med algeriske motstandsgrupper i Paris. I 1958 ble han uteksaminert som sosiolog med avhandlingen «En statistisk metode for den sosioøkonomiske virklighet i Bogotá».[trenger referanse]

Etter noe arbeide som sosialarbeide og kurator i Vest-Berlin returnerte han til Bogotá i 1959 of ble gjort til kapellan ved universitetet, der han i 1960 sammens med Orlando Fals Borda grunnla Den sosiologiske institusjon.[trenger referanse] Han medvirket i forskning som ble utført av Germán Guzmán, publisert som «Vold i Colombia» i 1962. Han publiserte sitt essay «Vold og sosiokulturelle forandringer på Colombias landsbygd» i 1963.

Politisk virksomhet[rediger | rediger kilde]

Torres begynte stadig mer å se folkets fattigdom som et stort problem og gikk inn for samarbeide mellom kristne og marxister.[trenger referanse] Etter 1965 ble han mer kjent i Colombia ved at han begynte å spre sine sosialistiske revolusjonære idéer. Da han i strid mot ordre fra sin erkebiskop, kardinal Luis Concha Córdoba, fortsatte sin politiske virksomhet, ble han suspendert fra sin prestelige tjeneste, og måtte også forlate sine arbeidsoppgaver ved universitetet.

I flere måneder reiste han rundt i Colombia for å spre sin kristen-kommunistiske bevegelse Han fikk mange tilhengere, særskilt blant akademisk ungdom, og ble betraktet av mange som en potensiell leder for en samlet venstreopposisjon.[trenger referanse]

Underjordisk virksomhet[rediger | rediger kilde]

I 1965 publiserte Torres sitt program for enhetsfronten. I oktober samme år gikk han inn i den kommunistinspirerte Ejército de Liberación Nacional (ELN) og gikk under jorden.

Død[rediger | rediger kilde]

Den 15. februar 1966 ble han drept av regjeringsstyrker i landsbyen El Carmen ved Patio Cemento i departementet Santander i sin første våpenstrid mot den colombianske arméen. Han ble nektet kristen begravelse. Hans gravsted er ukjent.

Kilder[rediger | rediger kilde]

http://www.camilovive.org/

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wim Hornman: Der Guerilla-Priester. Roman um Camilo Torres, Herder, Freiburg i. Br. 1969
  • Hildegard Lüning: Camilo Torres: Priester, Guerrillero. Darstellung, Analyse, Dokumentation, Furche-Verlag, Hamburg 1969
  • Renate Wind: Bis zur letzten Konsequenz. Die Lebensgeschichte des Camilo Torres, Beltz & Gelberg, Weinheim 1994, ISBN 3-407-80730-9