Camilo Torres

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Camilo Torres
Camilo Torres.jpg
Født3. februar 1929[1][2][3]Rediger på Wikidata
Bogotá[4]Rediger på Wikidata
Død15. februar 1966[1][2][3]Rediger på Wikidata (37 år)
San Vicente de ChucuríRediger på Wikidata
Utdannet ved Bogotá seminar, Det katolske universitetet i LeuvenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Almoner, universitetslærer, katolsk prest, sosiolog, partisan, revolusjonær, politiker, skribentRediger på Wikidata
Nasjonalitet ColombiaRediger på Wikidata

Camilo Torres con campesinos colombianos.jpg

Camilo Torres Restrepo (født 3. februar 1929 i Bogotá i Colombia, død 15. februar 1966 i El Carmen nær Patio Cemento) var en colombiansk katolsk prest og frigjøringsteolog. Han var et aktivt medlem av Ejército de Liberación Nacional (ELN, Den nasjonale frigjøringshær).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Torres tok slutteksamen ved Liceo Cervantes i 1946. Etter et semesters jusstudier ved Colomias nasjonale universitet gikk han over til prestestudier ved presteseminaret i Bogotá, der han var i syv år.

Prest[rediger | rediger kilde]

Torres ble presteviet i 1954, og reiste deretter til Belgia, der han på anbefaling av kardinal Crisanto Luque Sánchez i Bogotá kunne studere sosiologi ved universitetet i Leuven.[trenger referanse] I Europa kom han i kontakt med kristendemokratene, den kristne fagforeningsbevegelse og med algeriske motstandsgrupper i Paris.

Etter noe arbeide som sosialarbeide og kurator i Vest-Berlin returnerte han til Bogotá i 1959 of ble gjort til kapellan ved universitetet, der han i 1960 sammens med Orlando Fals Borda grunnla Den sosiologiske institusjon.[trenger referanse] Han medvirket i forskning som ble utført av Germán Guzmán, publisert som «Vold i Colombia» i 1962. Han publiserte sitt essay «Vold og sosiokulturelle forandringer på Colombias landsbygd» i 1963.

Politisk virksomhet[rediger | rediger kilde]

Etter 1965 ble han mer kjent i Colombia ved at han begynte å spre sine sosialistiske revolusjonære idéer. Da han i strid mot ordre fra sin erkebiskop, kardinal Luis Concha Córdoba, fortsatte sin politiske virksomhet, ble han suspendert fra sin prestelige tjeneste, og måtte også forlate sine arbeidsoppgaver ved universitetet.

Underjordisk virksomhet[rediger | rediger kilde]

I 1965 publiserte Torres sitt program for enhetsfronten. I oktober samme år gikk han inn i den kommunistinspirerte Ejército de Liberación Nacional (ELN) og gikk under jorden.

Død[rediger | rediger kilde]

Den 15. februar 1966 ble han drept av regjeringsstyrker i landsbyen El Carmen ved Patio Cemento i departementet Santander i sin første våpenstrid mot den colombianske arméen. Han ble nektet kristen begravelse. Hans gravsted er ukjent.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb121926447
  2. ^ a b Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Camilo Torres Restrepo, 00000019113
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, 9. okt. 2017, Camilo Torres Restrepo, w6gc7vqc
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 15. des. 2014

Kilder[rediger | rediger kilde]

http://www.camilovive.org/

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wim Hornman: Der Guerilla-Priester. Roman um Camilo Torres, Herder, Freiburg i. Br. 1969
  • Hildegard Lüning: Camilo Torres: Priester, Guerrillero. Darstellung, Analyse, Dokumentation, Furche-Verlag, Hamburg 1969
  • Renate Wind: Bis zur letzten Konsequenz. Die Lebensgeschichte des Camilo Torres, Beltz & Gelberg, Weinheim 1994, ISBN 3-407-80730-9