Camilo Torres
| Camilo Torres | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. feb. 1929[1][2][3] Bogotá[4] | ||
| Død | 15. feb. 1966[1][2][3] (37 år) San Vicente de Chucurí | ||
| Beskjeftigelse | Universitetslærer, katolsk prest, sosiolog, partisan, revolusjonær, politiker, skribent | ||
| Utdannet ved | Bogotá seminar Det katolske universitetet i Leuven | ||
| Far | Calixto Torres Umaña | ||
| Nasjonalitet | Colombia | ||
Camilo Torres Restrepo (født 3. februar 1929 i Bogotá i Colombia, død 15. februar 1966 i El Carmen nær Patio Cemento) var en colombiansk katolsk prest og frigjøringsteolog. Han var et aktivt medlem av Ejército de Liberación Nacional (ELN, Den nasjonale frigjøringshær).
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Torres tok slutteksamen ved Liceo Cervantes i 1946. Etter et semesters jusstudier ved Colomias nasjonale universitet gikk han over til prestestudier ved presteseminaret i Bogotá, der han var i syv år.
Prest[rediger | rediger kilde]
Torres ble presteviet i 1954, og reiste deretter til Belgia, der han på anbefaling av kardinal Crisanto Luque Sánchez i Bogotá ble opptatt som student i sosiologi ved Det katolske universitetet i Leuven.[trenger referanse] I Europa kom han i kontakt med kristendemokratene, den kristne fagforeningsbevegelse og med algeriske motstandsgrupper i Paris.
Etter en tid som sosialarbeider og kurator i Vest-Berlin[trenger referanse] returnerte han til Bogotá i 1959. Han ble ansatt som hjelpeprest ved universitetet der, og ble i 1960 ansatt som universitetslærer ved det nyopprettede fakultetet for sosiologi, som han sammen med blant andre Orlando Fals Borda var med på å etablere.[trenger referanse] Han bidro i et forskningsprosjekt ledet av Germán Guzmán, som resulterte i publiseringen av rapporten «Vold i Colombia» i 1962.[trenger referanse] Han publiserte sitt essay «Vold og sosiokulturelle forandringer på Colombias landsbygd» i 1963.
Politisk virksomhet[rediger | rediger kilde]
Etter 1965 ble han mer kjent i Colombia ved at han begynte å spre sine sosialistiske revolusjonære idéer. Da han i strid mot ordre fra sin erkebiskop, kardinal Luis Concha Córdoba, fortsatte sin politiske virksomhet, ble han suspendert fra sin prestelige tjeneste, og måtte også forlate stillingen ved universitetet.
Underjordisk virksomhet[rediger | rediger kilde]
I 1965 publiserte Torres sitt program for enhetsfronten. I oktober samme år gikk han inn i den kommunistinspirerte Ejército de Liberación Nacional (ELN) og gikk under jorden.
Død[rediger | rediger kilde]
Den 15. februar 1966 ble han drept av regjeringsstyrker i landsbyen El Carmen ved Patio Cemento i departementet Santander i sin første våpenstrid mot den colombianske arméen. Han ble nektet kristen begravelse. Hans gravsted er ukjent.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Camilo Torres Restrepo, Munzinger IBA 00000019113, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Camilo Torres Restrepo, SNAC Ark-ID w6gc7vqc, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Kilder[rediger | rediger kilde]
http://www.camilovive.org/ Arkivert 11. april 2012 hos Wayback Machine.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Wim Hornman: Der Guerilla-Priester. Roman um Camilo Torres, Herder, Freiburg i. Br. 1969
- Hildegard Lüning: Camilo Torres: Priester, Guerrillero. Darstellung, Analyse, Dokumentation, Furche-Verlag, Hamburg 1969
- Renate Wind: Bis zur letzten Konsequenz. Die Lebensgeschichte des Camilo Torres, Beltz & Gelberg, Weinheim 1994, ISBN 3-407-80730-9