Hopp til innhold

Hans Tambs Lyche

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hans Tambs Lyche
H. Tambs Lyche
Født21. nov. 1859Rediger på Wikidata
Norges flagg Fredrikshald
Død16. apr. 1898Rediger på Wikidata (38 år)
Nordstrand[1]
Tuberkulose
BeskjeftigelseIngeniør, unitarprest, skribent, journalist og redaktør
Utdannet vedOslo ingeniørhøgskole (18761880)[2]
Meadville Lombard Theological School (18821884)[3]
EktefelleMary Rebecca Tambs Lyche (født Godden) (1856–1938)
ForeldreWilhelm Julius Lyche (1823–1905) og Thomine Adelaide Lyche (født Tambs) (1838–1867)
SøskenWilhelmine Lyche (1864–?)
BarnHarold G. Tambs Lyche (1886–?) ,Ralph Tambs Lyche (1890–1991), Irma M. Tambs Lyche (1894–?)
NasjonalitetNorge
GravlagtOs gravlund[4]
Signatur
Hans Tambs Lyches signatur

Hans Tambs Lyche (1859–1898) var norsk ingeniør, unitarprest, skribent, journalist og redaktør. Emigrerte til USA i 1880 hvor han arbeidet som jernbaneingeniør, utdannet seg til unitarprest, giftet seg og virket som pastor i i forskjellige unitarmenigheter.

Vendte tilbake til Norge i 1892 for å etablere tidsskriftet Kringsjaa. Han ble kjent som en markant stemme i den norske kulturdebatten i 1890-årene med sin utpregende praktiske idealisme og progressivisme som var sterkt preget av tanker og idéer fra amerikaoppholdet. Ivret blant annet for allmenn stemmerett, kvinnesak, folkebiblioteker, elektrisk jernbane og generelt sett økende sosial og teknisk fremgang. Han var bidragsyter til flere tidsskrift og aviser både i Norge, Norden og USA.

Hans Tambs Lyche ble født i Fredrikshald 21. november 1859. Han var sønn av skipskaptein Wilhelm Julius Lyche (1823 – 1905) og Thomine Adelaide Lyche (født Tambs) (1838 – 1867). 14 år gammel dro han til Frankrike, og gikk på skole der i to år. I 1876 ble Tambs Lyche immatrikulert som student ved Kristiania tekniske skole. Etter fire års studier ved bygningsavdelingen ble han uteksaminert som bygningsingeniør i 1880.[5]

Etter å ha tatt ingeniøreksamen dro han i 1880 til USA og arbeidet ved forskjellige jernbaneanlegg rundt omkring i landet. Her ble han grepet av unitarismen, og i 1882 begynte han å studere ved Meadville Theological School som var en frisinnet teologiske skole i Meadville i Pennsylvania. Etter endt studium ble han ordinert som prest i unitarkirken og arbeidet de neste årene vekselvis som prest, ingeniør og skribent.

I 1885 giftet han seg med Mary Rebecca Godden (25.3.1856 – 13.9.1938) som han hadde studert sammen med i Meadville. Hun var født og oppvokst i Janesville i Wisconsin og datter av de engelske immigrantene William Henry Godden (1834–1898) og Anne Rumble Godden (1834–1916). Tambs Lyche både giftet seg i Janesville og virket som predikant der en stund. Deretter flyttet ekteparet til Warwick, Massachusetts, hvor de begge virket som prester i unitarmenigheten i perioder.

De fikk tre barn sammen: Harold G. Tambs Lyche (1886–?) ,Ralph Tambs Lyche (1890–1991) og Irma M. Tambs Lyche (1894–?). De to eldste ble født i Amerika, men datteren kom til verden i Norge siden hele familien hadde flytte dit i 1892 da Hans hadde fått tilbudet om å starte opp tidskskrift Kringsjaa.

I 1898 døde Hans Tambs Lyche av tuberkulose 38 år gammel.

Skribent- og redaktørvirksomhet

[rediger | rediger kilde]

Tambs Lyche ble tidlig begeistret for liberalismens grunntanker og ga uttrykk for dette ved å skrive artikler og engasjement i Nordisk Fristatssamfund.[6] Allerede i tiden som student i Kristiania skrev Tambs Lyche for forskjellige blader og aviser. Først ut var Jaabæks Folketidende og andre aviser i Norden.

Under hele oppholdet i Amerika fortsatte han å skrive i norske publikasjoner, og da særlig Dagbladet. Høsten 1892 vendte han tilbake til Norge fordi han hadde inngått en avtale med forleggeren Olaf Huseby som gjorde det mulig å starte opp tidsskriftet Kringsjaa. Utgivelsen var at inspirert av det engelske bladet Review of Reviews som publiserte utvalgte artikler fra et stort utvalg av magasiner. Kringsjaa ble dermed også et tidsskrift som hentet stoffet sitt fra magasiner på flere språk. Det første nummeret utkom i februar 1893, og deretter utkom et nytt hefte hver fjortende dag.

Tambs Lyche hadde redaktøransvaret i Kringsjaa, men i tillegg både skrev og oversatte han artikler sammen med sine redaksjonsmedarbeidere. Han skrev om et bredt spekter av temaer: Både betraktninger over etiske og religiøse spørsmål samt et mangfold av kulturelle, sosiale og tekniske emner. Han skrev også litteraturkritiske tekster av lengre og kortere art. Noen av sine favoritt forfattere, som Carlyle, Emerson og Browning, skrev han lengre essays om.

Ved siden av arbeidet med Kringsjaa skrev og redigerte Tambs Lyche i flere andre aviser og tidsskrifter. Sammen med Axel Sabro stiftet og redigerte han unitarbladet Frie ord. Tidsskrift for etisk og religiøs kultur i en periode før det oppstod uenigheter mellom dem og Tambs Lyche trakk seg fra virksomheten. Senere var Tambs Lyche redaktør av den nye avisen Norderhov, og i tillegg redaksjonssekretær i Dagbladet.

Tambs Lyche utgav kun en bok under eget navn i sin levetid: "Ny-Idealismen: en kort Oversigt over nye Strømninger og Tendenser i vor Tid" (1896). Han arbeidet også med noen manuskripter som omhandlet Bibelen og Jesu liv, men rakk aldri å fullføre arbeidet før han døde. Sammen med bibliotekarene Jens Braage Halvorsen og Karl Fischer skrev han Det Deichmanske Bibliothek i Kristiania: forslag til Omordning og Udvidelse af Bibliotheket med historiske og statistiske Oplysninger angaaende Folkebibliotheker i Norge, Danmark, England, Frankrige, Tyskland, Østerrige og de Forente Stater som var et politisk kampskrift som ivret for forbedring av folkebiblioteket i Kristiania. Etter hans død utkom Mirakler, kultur og religion (1902) og Lysstreif over livsproblemer, med et forord av Christen Collin. Den sistnevnte var en samling av tekster fra Kringsjaa som hans kone redigerte.

Tambs Lyche og unitarismen i Norge

[rediger | rediger kilde]

Ikke lenge etter at han var kommet tilbake til Norge i 1892 forsøkte Tambs Lyche å etablere en unitarmenighet i Kristiania. Han skrev blant annet pamfletten En unitarisk kirke i Kristiania[7], og innlegg i tidsskriftet Kirke og kultur for å fremme denne saken. Han mislyktes derimot med forsøket, men på bakgrunn av en liste han hadde utarbeidet over personer som var interessert i unitarismen etablerte Kristofer Janson unitarkirken Broderskabets Kirke i 1895.

I tillegg var Tambs Lyche som nevnt redaktør for unitarbladet Frie ord. Tidsskrift for etisk og religiøs kultur i en periode.

Tambs Lyche og folkebiblioteker

[rediger | rediger kilde]

Hans Tambs Lyche er en viktig skikkelse i den norske bibliotekhistorien da han ivret sterkt for utviklingen av det norske bibliotekvesenet. Han var inspirert av de amerikanske folkebibliotekene som han hadde opplevd da han bodde der. Etter sin hjemkomst til Norge trykte han både egne og andres tekster om folkebiblioteker i Kringsjaa, og i en periode engasjerte han seg enda mer direkte for biblioteksaken i den norske hovedstaden. Det var da han skrev Det Deichmanske Bibliothek i Kristiania sammen med bibliotekarene Jens Braage Halvorsen og Karl Fischer.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Kringsjaa Bind 1 – 11, tidsskrift (1893 – 1898), redaktør, oversetter og skribent. Fulltekst
  • Ny-Idealismen: en kort Oversigt over nye Strømninger og Tendenser i vor Tid (1896). Fulltekst
  • Det Deichmanske Bibliothek i Kristiania: forslag til Omordning og Udvidelse af Bibliotheket med historiske og statistiske Oplysninger angaaende Folkebibliotheker i Norge, Danmark, England, Frankrige, Tyskland, Østerrige og de Forente Stater (1898), sammen med Jens Braage Halvorsen og Karl Fischer. Fulltekst
  • Mirakler, kultur og religion (1902). Fulltekst
  • Lysstreif over livsproblemer (1903). Fulltekst

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  • Tvitekkja, Olav (1973). Hans Tambs Lyche and America: his image of it and how he was influenced by American ideas (hovedoppgave). Oslo: Universitetet i Oslo. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]