Ralph Waldo Emerson
| Ralph Waldo Emerson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. mai 1803 Boston | ||
| Død | 27. april 1882 (78 år) Concord | ||
| Gravlagt | Massachusetts | ||
| Ektefelle | Lidian Jackson Emerson | ||
| Far | William Emerson | ||
| Barn | Edward Waldo Emerson | ||
| Utdannet ved | Harvard University, Harvard Divinity School | ||
| Beskjeftigelse | |||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelse | Fellow of the American Academy of Arts and Sciences | ||
| Sjanger | Transcendentalisme | ||
| Påvirket av | Michel de Montaigne, Emanuel Swedenborg, Georg Wilhelm Friedrich Hegel, Platon | ||
| Signatur | |||
 | |||
Ralph Waldo Emerson (født 25. mai 1803 i Boston i Massachusetts i USA, død 27. april 1882 i Concord i Massachusetts) var en amerikansk forfatter og filosof. Han var gift med Elena Louse Tucker (død 1831), og var far til Waldo (død 1842 av skarlagensfeber).
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Ralph Waldo Emersons foreldre var den unitarianske presten William Emerson (1769–1811) og hans hustru Ruth Haskins (1768–1853). Han var det tredje av åtte barn.[1]
Emerson ble utdannet ved Harvard University (1821), der han også arbeidet som kelner og assistentlærer, og var deretter rektor for brorens skole i en kort periode. Som sin far (død 1810) tok han utdannelse som prest i den lokale Unitarian Church, men sa opp i protest i 1832. Hans senere uttalelse om at Jesus ikke er Gud, vakte bestyrtelse og ateisme-fordømming i 1838. Rundt 1880 var likevel deler av kirkens filosofi positiv til enkelte av Emersons ideer.
Hans reise til Europa er beskrevet i boken English Traits (1856), og medførte møte med blant annet John Stuart Mill. Med Carlyle utviklet han et vennskap, som senere fortsatte i form av brevveksling over flere tiår fremover.
Forfatter[rediger | rediger kilde]
I 1835 etablerte han seg i Concord, giftet seg med Lydia Jackson og etablerte The Transcendental Club, med Henry David Thoreau og andre (1836). Denne filosofikretsen utga journalen The Dial (1840–), der Emersons første essay, Nature (1836), ble trykt anonymt.
Diktene Threnody og Experience uttrykte sorgen ved sønnens død. Skriveriene og de godt besøkte forelesningene ble oppfattet som entusiastiske, men vanskelig tilgjengelige.
Blant hans verk merkes ellers Essays (1841 og 1844; to bind), Representative Life (1850), English Traits (1856; med inntrykk etter et andre besøk i England i 1847) og The Conduct of Life (1860).
Det som kjennetegner Emersons forfatterskap, er hans dype tro på menneskenaturens evne til å utvikle seg til det gode og hans sterke vektleggelse av personlighetens rett til fri utvikling. Den høyeste autoriteten er, etter hans mening, fornuften, men dette oppfatter han ikke bare som forstand, men medtar også følelse og samvittighet. Organet for innhentelse av religiøs kunnskap er for ham ikke refleksjonen, men intuisjonen og fornuftsaskuelsen.
Lite av Emersons poesi er gjendiktet til norsk, men enkeltdikt i Sigmund Skards gjendikting finnes i Under nye stjerner og Framande dikt frå fire tusen år.
Byen Emerson i Manitoba i Canada er oppkalt etter ham.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Hagen, Erik Bjerck. Litteratur og handling : pragmatiske tanker om Ibsen, Hamsun, Solstad, Emerson og andre. Universitetsforlaget, 2000. ISBN 82-00-45429-0
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ O. W. Firkins: Ralph Waldo Emerson, 1915, s. 9.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
|
Wikiquote: Ralph Waldo Emerson – sitater |
|
